12.08.03

SATANISMEN

Satanismen har eksistert like lenge som Kristendommen. På begynnelsen av 1900-tallet var Aleister Crowley den fremste talsmann for Satanismen, og han regnes som en av de første virkelig troende satanister.
I 1904 utga Crowley den sataniske boken "Book of Law", og ble da regnet som en profet med sin lov:
"Gjør hva du ønsker, det skal være den hele lov."
Crowley skrev flere bøker og artikler, og disse blir sett på som verdens mest berømte sataniske verk.

I nyere tid er Anton Szandor LaVey, Den sorte Pave, den mest berømte personen innen satanismen. I 1966 grunnla han kirken "The First Church of Satan" i USA. Dette var den første statlige sammenslutningen innen satanismen som ble offentlig godkjent på lik linje med andre kirker. LaVey skiftet navn på kirken flere ganger, men i dag er navnet "Church of Satan."

I Sverige finnes det flere ulike satanistkirker, for eksempel i Sundstrøm. Offentlig sett finnes det ingen slike i Norge.

I 1969 ble LaVeys "The Satanic Bible" gitt ut. Boken ble veldig populær, og solgte langt flere eksemplarer enn den kristne bibelen. Denne boken kan kjøpes blant annet i flere norske goth-butikker, eller bestilles over Internett.

Media og andre utenforstående setter ofte satanismen i et dårlig lys, og det de da ofte fokuserer på er Den Sorte Messe. Dette er et satanisk ritual som minner om den katolske messen. De samme elementene blir brukt, men i omvendt og pervertert form. Det hevdes at ofring av dyr og mennesker enkelte ganger forekommer under Den Sorte Messe, men det finnes det ingen beviser for.

Budskapet som går igjen i Satanismen er "Kun det sterkeste overlever."

Sataniske Høytider

Satanismen har, som de fleste andre religioner, forskjellige høytider. Det finnes 11 sataniske sabbater, men de to viktigste er Valgborgsaften og Allehelgensaften. Etter disse kommer de høytidene som markerer årstidene og naturens kretsløp, nemmelig sommersolverv (årets lengste dag), vintersolverv (årets korteste dag), høstjevndøgn og vårjevndøgn, der natt og dag er like lange. Disse helligdagene er felles for alle satanister, men de fleste feirer også noen gamle, keltiske høytider: Lysmesse, Lammas og Beltain. En annen viktig feiring for satanisten er sin egen og andres fødselsdager.

Hver kult har sin egen måte å feire sabbatene på, men de fleste pleier å ha både satanisk allsang og høytlesning på programmet. Teksten som leses kan være noe lederen har skrevet selv, eller det kan være besvergelser og tekster fra gamle trolldomsbøker.

Levende ofrer blir ofte forbundet med svart magi. Det er en eldgammel tro at alle levende vesener inneholder en energi som man kan oppta ved å spise vesenet eller drikke dets blod. Desto høyere utviklet dette vesenet er, desto mer energi får man. Denne troen finner man først og fremst i gamle naturreligioner i Afrika, Asia og Sydamerika. Grunnen til at dette forbindes med Satanismen, er det først og fremst Aleister Crowley som står for. Han skriver i en av sine bøker:

"En skal ikke avvise det

som en tåpelig skikk, at de ville innfødte 

river hjertet og lever ut av en fiende

og spiser det mens det er varmt.

De gamle magikerne mente i hvert fall

at ethvert levende vesen er et forrådskammer av energi.

Energiens mengde avhenger av

dyrets sinn og moral.

Ved dyrets død blir denne energien plutselig

frigjort."

De fleste satanister ofrer aldri levende vesener, de drikker heller et glass vin til Satans ære.

Nyttår (31. desember)

Lysmesse (1. februar, eller første fullmåne i vannmannens tegn)

Ropet til Djevelen (2. februar)

Vårjevndøgn (20. mars)

Valborgsaften (30. april)

Beltain (1. mai, eller første fullmåne i tyrens tegn)

Sommersolverv (21. juni)

Lammas (1. august, eller først fullmåne i løvens tegn)

Høstjevndøgn (20. september)

Allehelgensaften (31. oktober, eller første fullmåne i skorpionens tegn)

Vintersolverv (21.desember)

Satanismens hovedgrupper

Satanismen kan deles opp i forskjellige grupper.

Den offisielle Satanismen er inspirert av Anton Szandor LaVey, Church of Satan. Her er Satan ingen realitet, kun er symbol på det indre mennesket som satanistene mener kristendommen har fortrengt.

Renessansesatanistene tror på Gud og Satan som guder, eller naturkrefter i universet. De vender opp ned på alle begreper om rett og galt, der Gud representerer liv, står Satan for død.

Ungdomssatanistene er en tredje gruppe som skiller seg fra de øvrige gruppene ved at de ikke har noen egen trosoppfatning, de mener selv de dyrker Satan, men har ingen begrep om hva det egentlig går ut på. Her er den ekstreme klesstilen/sminken/musikken kjennetegnet.

Man kan altså dele satanistene opp i følgene grupper:

1. Dyrker Satan som et reelt vesen, ved bruk av ritualer.
2. Dyrker onde og egosentriske krefter, ved bruk av ritualer.
3. Utfører sataniske, onde og kriminelle handlinger.
4. Erklærer seg som satanist og ser ut som en satanist ved bruk av sminke og klær.

Det er et fåtall som dyrker Satan som et reelt vesen, som en eksisterende gud, men det er dette som regnes som den opprinnelige satanismen. De fleste faller under kategori nummer 2, de bruker bare Satan som et symbol for mennesket selv.
Ungdomssatanister går som regel under punkt 4, de sminker seg med liksminke og bruker dystre klær. Disse er lett iøynefallende, og dette gjør at de lett grupperer seg. Det gjeldende her er at de fleste ikke virkelig kan kalles satanister, de har bare det sataniske imaget.

Hovedsiden

Lilith©98-03