12.08.03

NORRØN MYTOLOGI

Skapelsesberetningen

"I begynnelsen var Kulde og Varme.
På den ene side Niflheim, med bitendes frost og tåke.
På den andre siden Muspellsheim, et hav av frådende flammer. Mellom dem var det ingenting.
Bare et stort bunnløst svelg:
Ginnungagap.
Her, i dette veldige tomrommet
- midt mellom lys og mørke -
skulle alt liv få sin begynnelse.
I møte mellom is og ild...
For langsomt begynte sneen å smelte,
og formet av kulden, men vekket til live av varmen,
oppsto det et underlig vesen -
et veldig troll.
Hans navn var Ymir.
Større kjempe har aldri levet."

(fra skapelsesberetningen i Norrøn Mytologi)

Verdens skapelse

I begynnelsen fantes det to land. Det var det brennende Muspell og det iskalde Nivlheim. Der disse landene møttes ble den første jotnen skapt, den onde Ymir.
Fra svetten under Ymirs venstre arm ble to nye jotner skapt, og en annen fra bena hans. Dette var den første generasjonen av jotner, gudenes fiender. De formerte seg hurtig, og snart var det blitt mange av dem.
Samtidig med Ymir, ble ur-kua Audhumla skapt. Hun var så stor at det rant melk av henne som fossefall, og slik fikk Ymir føde. Kua måtte også spise, men den eneste føden hun fant var saltet i isen på bakken. Det slikket hun seg, og etterhvert kom et hode til syne i isen. Kua fortsatte å slikke helt til mannen var løs fra isen. Dette var Bure. Fra Bure stammer alle Æsene, altså gudene. 
Bure fikk en sønn, Bor, som giftet seg med Besla, datter av en av jotnene.

Bor og Besla fikk sønnene Odin, Ve og Vili, skapergudene. 
Odin og brødrene hans bestemte seg for å drepe Ymir, for det var hans skyld at det fantes så mange jotner. Det ble en forferdelig kamp, men til slutt var han død, og det ble da en flodbølge av blod som skyllet med seg alle jotnene, kua også. Bare to jotner overlevde. Det var Bergelmir og hans kone. De rømte til Tåkeheimen og gjemte seg der for æsene, og de formerte seg og ble mange i løpet av årene.

Æsene tok med seg Ymir og la han over Ginungagap. Av han skapte de verden.
Verden var rund og flat, og blodet hans ble til verdenshavet. Kjøttet ble til land, og knoklene ble fjell. Håret ble gress og trær, og hjernen ble skyer.
Hodeskallen satt æsene over alt sammen, og det ble til himmelhvelvingen.
Det krøp mark ut av liket til Ymer, og de ble til dverger. Fire av dvergene ble satt til å passe på himmelens hjørne, de dvergene het Søndre, Nordre, Vestre og Østre.
Da de hadde skapt alt dette, samlet Odin, Ve og Vili gnister fra Muspell og kastet de opp i himmelen. Dette ble solen, månen og stjernene.

De tre skapergudene gikk en dag nede langs stranden, da de fikk øye på to trestokker. De formet dem til mennesker, og Odin gav dem liv. Av Vili fikk de tanker og følelser, mens Ve gav dem syn og hørsel.
Dette ble de første menneskene, Ask og Embla.

Yggdrasil

Midt i Åsgard lå en stor og gild gård, faktisk den største og gildeste av dem alle. Den ble kalt Gladsheim. Her hadde Odin og tolv av Æsene sine høyseter.
Utenfor Gladsheim vokste en diger ask, den ble kalt Yggdrasil, livstreet.
Greinene var så store at de dekket hele jorden og himmelen.
Under Yggrdasil møttes Gudene hver dag for å holde ting og diskutere hva som foregikk i verden.
Hvis Yggdrasil kom til å dø, ville hele verden gå under.
Yggdrasil hadde tre store røtter. Den ene rota var plassert hos Æsene, og ved den var en kilde som ble kalt Urdarbrønnen. Navnet fikk den etter Nornen Urd, som spant menneskene sjebnetråder.
Den andre rota lå hos Rimtussene, og der lå også Mimesbrønnen. Den var eid av Jotnen Mime, og var fylt av visdom.
Den tredje rota lå ved en kilde som var fylt av ormer. Nidhogg var en av dem, og han lå og gnagde på rota.

Nornene passet på å øse friskt vann over Yggdrasil hver dag, så treet ikke skulle tørke ut. Derfor var verden hele tiden i stor fare for å gå under. Hvis Nornene en dag glemte å vanne treet, eller hvis Nidhogg en dag spiste opp hele rota, da ville verden dø.

GUDENE I ÅSGARD OG DERES FIENDER

Odin

Odin var guden over alle guder, selve herskeren i Åsgard. 
Odin holdt til i Valhall, hvor han satt på tronen Lidskjalv og holdt øye med hele verden. Han var gift med Frigg, og de hadde sønnen Balder. Han hadde også flere barn, blandt annet Tor.
Odin ofret det ene øyet sitt til Mimes visdomsbrønn, og ble dermed den klokeste i verden. Han var også trolldomskyndig og kjente til galdrekunsten.

Onsdag ble oppkalt etter Odin.




Hugin og Munin

Odin hadde to ravner som han kalt Hugin og Munin. De flyr alltdi rundt i verden og rapporterer til Odine hva som skjer. Hugin står for tanken, og Munin representerer minnet.




Sleipner

Loke forvandlet seg til en hoppe og parret seg med hingsten Svadilfare, slik ble den magiske hesten Sleipner til. Sleipner ble gitt i gave til Odin av Loke, og var raskere enn alle andre hester.



Gungne

Dette er spydet som dvergene smidde til Odin. Gungne treffer alt Odin sikter på, og setter seg ikke fast i det den treffer.

Frigg

Frigg var dronning i Åsgard, Odins hustru. Hun var gudinnen for fruktbarhet og regn. Hun kunne også forutsi framtiden. Da sønnen hennes, Balder, drømte at han ville bli skadet, ba Frigg alle tingene i skapelsen om å ikke skade ham. Men hun glemte å spørre mistelteinen. Dette fant Loke ut, og han lurte Hod, Balders bror, til å drepe Balder med en pil av misteltein.



Balder

Balder var sønnen til Odin og Frigg, og den vakreste i Åsgard. Alle sørget dypt da han ble drept ved en feiltagelse av sin bror, Hod, og gudene ba dødsguddinnen Hel om å la Balder få komme tilbake til livet. Dette gikk hun med på, hvis alt og alle i universet sørget over ham. Alle sørget, bortsett fra en jotne, som var Loke i forkledning. Dermed var Balder fanget i underverdenen.

Hod

Hod var Balders bror, sønn av Odin og Frigg. Han var blind fra fødselen, og det var han som kastet den skjebnesvangre mistelteinpilen som drepte Balder.

Tyr

Tyr var sønn av Odin og Frigg, og han voktet over Fenrisulven, Lokes sønn. Han fungerte også som general i alle kamper gudene var med i. Tyrs hånd ble bitt av da gudene prøve å binde Fenrisulven.

Forseti

Balders sønn, Forseti, var guden for rettferdighet. Når det var uenighet mellom noen av gudene oppsøkte de alltid Forseti for å la han dømme.

Tor

Tor var Tordenguden, og Odins sønn. Moren hans het Jord, og var en av Åsynjene. Tor var gift med Siv, som også var en av Åsynjene, og de hadde sønnen Mode og datteren Trud.
Tor viet sitt liv til kampen mot Jotnene, og de fryktet ham på det sterkeste. 

I kampen mot Jotnene hadde han hammeren Mjølner. Den var magisk, traff alt han siktet på, og vendte alltid tilbake til hånden hans etterpå. Mjølner var det mest fryktede våpen som fantes.

Tor hadde en vogn, og til å dra vogna hadde han to bukker. De kunne han slakte og spise, for hvis han sparte alle bena deres i skinnet ble de levende igjen neste dag.
Når Tor kjørte i vognen sin over himmelen, ristet jorden og det buldret og braket, det var Tor-dønn, torden.

Torsdag ble ble oppkalt etter Tor.

Tor hadde også en jernhanske til å holde hammeren med, og et belte som han kunne få åsa-styrke fra om han spente det rundt seg. Med disse tingene ble han sett på som Gudenes håp i kampen mot Jotnene.

Siv

Tor var gift med Siv, som var kjent for det nydelige håret sitt. En gang klippet Loke av henne alt håret. Tor ble så sint, at Loke fikk dvergene til å lage nytt hår til Siv, av gull.

Njord og Skade

Havguden Njord var gift med fjellenes gudinne Skade. De bodde i fjellene etter at de giftet seg, men Njord lengtet så tilbake til havet, at de flyttet nærmere sjøen. Da lengtet Skade tilbake til fjellene, og ekteskapet deres raknet. Stormene er et resultat av deres sorg over hverandre.
Njord og Skade fikk barna Frøy og Frøya.

Frøy

Sønnen til Njord og Skade, Frøy, var guden over fruktbarhet og overflod. Han hadde en vogn som ble trukket av to villsvin, hans hellige dyr.
Han hadde et magisk sverd som gjorde han uovervinnelig, og skipet Skidbladner, som kunne pakkes sammen når det ikke var bruk for det. 

Frøya

Frøys søster, Frøya, var gudinnen for magi og fruktbarhet. Hun hadde en ham av fjær, Valhamr, og et kjede smidd av fire dverger. Det het Brisinga-men.

Idun

Vårgudinnen Idun hadde en kurv full av epler, og de som spiste av dem forble evig unge. Bare gudene fikk lov å spise av denne frukten, men jotnene var misunnelige. Jotnen Tjatse fanget Loke, og lovet å slippe ham fri bare hvis han ga Tjats gudinnen Idun og eplene hennes. Loke lurte med seg Idun, og hun ble tatt til fange.
Da gudene begynte å eldes forstod de hva som hadde hendt, og Loke ble tvunget til å befri Idun ved å låne Frøyas fjærkappe og fly hjem til Tjatse.

Ull

Sivs sønn Ull var guden for jakt.
Da Odin ble forvist fra Åsgard etter å ha forført en ung jente, var det Ull som overtok lederrollen. Han regjerte i 10 år, før Odin kom tilbake.

Brage

Iduns mann var Brage, han var gudenes skald og budbringer. Disse evnene fikk han da Odin skrev runer inn i tungen hans. 
Brage var guden for veltalenhet.

Loke

Loke var sønn av jotner, men han hadde blandet blod med Odin. Derfor var han ubestemmelig, og han ble kalt løgnens far.
Loke kunne være både gudenes venn og fiende, men det var sagt at Loke skulle føre alle sine fryktelige barn mot æsene i den avsluttende




Hel

Dette er Dødsriket og gudinnen som hersker der. Helheimen ligger under jorda, et sted langt mot nord. For å komme dit må man passere den halvt underjordiske elva Gjoll. Helheimen består av ni verdener.
Hel er datter av Loke og jotunkvinnen Angerboda. Hun er halvt blå og halvt menneskefarget, og er søster til Midgardsormen og Fenrisulven.

Fenrisulven

Fenrisulven var det andre barnet til Loke og Angerbode. Æsene valgte å beholde ulven hos seg selv da den ble født, for å skjerme menneskene fra den onde vrede.
Fenrisulven ble stor og sterk at bare Tyr våget å mate den.
Da prøvde Æsene å binde den med lenke Løding, men ulven bare risten seg løs fra den.
Da fikk æsene laget en sterkere lenke, Droma het den. Men også den klarte ulven å slite i stykker.
Da gikk Æsene til dvergene og ba de smi den sterkeste lenken som noen gang var laget. De lagde lenken Gleipne, som var laget av støyen under kattepoter, kvinners skjegg, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskens ånde og fuglers spytt. Derfor finnes ikke de tingene i dag.
Lenken var fin som et silkebånd, men likevel så sterk som ingen andre lenker kunne være.
Nå skulle æsene lure lenken om halsen på Fenrisulven, og for at han skulle gå med på det måtte Tyr holde armen sin i munnen på ulven. Æsene strammet til lenken, og Fenrisulven hogg til om armen på Tyr. Derfor hadde Tyr bare en arm.
Etterpå satt Æsene et skarpt sverd i munnen på ulven, med spissen mot ganen, så kunne ikke ulven bite lengre.
Det ble sagt at Fenrisulven en dag skal klare å slite seg løs fra lenken, og at det er da Ragnarok skal starte. Det blir også sagt at han da skal klare å sluke Odin, men at Odins sønn, Vidar, skal drepe ulven i kamp.

VERDENS UNDERGANG

Det skal komme mange varsler som skal fortelle æsene at Ragnarok, den store undergangen, nærmer seg.

Tre haner skal gale, Gullinkambe skal vekke æsene, en sotrød hane skal vekke alle de døde i Hels rike, og hanen Fjalar skal gale hos jotnene.
Hunden Garm begynner å gjø, og lenken som holder den vil briste.

I tre lange år skal det herske krig og ondskap i verden.
Så vil Fimbulvinteren komme, dette er en hard vinter, som skal vare i tre år, uten sommer i mellom. 
Ulven Skoll sluker solen og Hate sluker månen, alle stjernene slukker, og jorden skal skjelve, og alle trær falle.

Fenrisulven slipper løs, og det vil brenne ild ut av øynene på den. Midgardsormen og Loke kommer også løs. Ormen beveger så på seg at hav skyller inn over land, og den blåser eiter som dekker både hav og luft.

Fra øst kommer Rym og alle jotnene.

Skipet Naglfar løsner, det er lagd av døde menneskers negler. Ombord er alle de døde fra Hel, og skipet blir ført av Loke.

Så vil himmelen revne og Muspells sønner kommer ledet av Surt. Under dem raser Bifrost sammen.

Muspellssønnene, Midgardsormen, Loke, Fenrisulven, Rym og jotnene gjemmer seg i vollen Vigrid.
Heimdal blåser i Gjallarhornet og vekker alle æsene, og Odin drar til Mimes brønn for å få råd.

Yggdrasil skjelver, alt og alle er fylt av stor frykt.

Æsene og Einherjene gjør seg klare til strid, og drar ut på Vigrid-vollen.
Odin angriper Fenrisulven. Tor kjemper med Midgardsormen. Frøy blir drept av Surt, mens hunden Garm og Ty dreper hverandre.
Tor dreper Midgardsormen, men klarer bare å gå ni skritt etterpå, før han faller død om selv, drept av ormens eiter.
Fenrisulven skal sluke Odin, men etterpå blir den drept av Odins sønn, Vidar.

Loke og Heimdall dreper hverandre. Så slynger Surt ild over hele jorden, og verden går til grunne. Himmelen svartner, jorden blir slukt i havet, og stjernene faller fra himmelen...

EN NY VERDEN


Men det sluttet ikke med Ragnarok, for nå vil en ny verden stige opp fra havet. Den vil være fagrere enn den gamle.
Ikke alle æsene er døde, Vidar og Våle bor nå der Åsgard en gang var. Mode og Magne, Tors sønner, har brakt hammeren Mjølner med seg til den nye verdenen.
Balder og Hod har også kommet tilbake, og Høne kommer fri fra Vaneheimen. Menneskene Liv og Livtrase har også overlevd Ragnarok, og avler nå den nye menneskeslekten.
På Gimle er en ny sal, vakrere enn alt annet. Der vil en ny og rettferdig slekt leve videre i evig glede...

Hovedsiden

Lilith©98-03