Krepsa's tanke-strek

Advarsel

Krepsa er s� absolutt ingen hobbypoet, men innimellom s� f�les det godt � skrive ned noen tanker.

Noen vil kanskje kalle det patetisk, men det bl�ser jeg i. Dette er min side, og jeg kan legge ut presis hva jeg f�ler for her *glise*

S� les, eller la det v�re. Det er helt opp til deg hva du velger � gj�re.

Men husk: all lesing foreg�r p� eget ansvar!

Krepsa's

Tilbake til Krepsa
Tanke-strek -1-
Tanke-strek -2-
Tanke-strek -4-

ICQ

#105919165

Linker

Roterommet
MinkPuzen
Berit

Omgitt av stillhet

Jeg sitter her alene i stolen min..som vanlig. Kjenner ensomheten komme krypende. N�rmere.. Den fyller meg snart med sitt overd�vende n�rv�r. Tomheten. Det er nesten som om jeg kan se skyggene vandre oppover buksebeinet, oppover..og sakte men sikkert omslutte meg med sitt m�rke. F�lelsen av h�pl�shet er overveldende. Den store, harde klumpen som har ulmet i magen min den siste timen, beveger seg oppover mot halsen. Jeg kjenner t�rene presse p�, idet jeg trykker p� disconnect-knappen..den som vanligvis er s� vanskelig � finne.. X-er vekk programmet, mens jeg s�vidt rekker � registrere at jeg nok ikke sa stort p� kanalen ikveld heller. Orket ikke..

mIRC har v�rt redningsb�yen min i det siste halve �ret. Har fungert som et slags lys i m�rket som har truet med � oppsluke meg. "Et fyrt�rn for alle dem som ikke har noe liv." Setningen sl�r ned imeg, og jeg innser at slik f�ler jeg det akkurat n�. "Jeg har ikke noe liv.." Strupen min svelger villig unna de siste svelgene med lunken, halv-d�d pils..og jeg kjenner at �let et lite �yeblikk d�yver den vonde f�lelsen av tomhet. Det gir meg med en slags kunstig varme, som dessverre snart igjen viker for den kalde tomheten..ensomheten..og h�pl�sheten..

"Lurer jeg bare meg selv?", tenker jeg idet jeg tenner en rullings jeg egentlig ikke f�ler for � r�yke. Sitter helt stille..apatisk..og betrakter den tykke, gule r�yken jeg puster ut i rommet. Den lager sm� skyer, r�yksignaler, f�r den legger seg som et teppe rundt meg i den stillest�ende luften.

"Hva gj�r jeg egentlig med livet mitt? Gj�r det meg mindre ensom om jeg bruker timesvis av livet mitt til � prate med mennesker som sitter langt unna..og som jeg kanskje aldri kommer til � treffe i det virkelige liv? Er disse like ensomme som meg selv? Handler det bare ganske enkelt om en illusjon...at jeg luller meg selv inn i en slags forestilling om at jeg ikke er alene allikevel. Eller finnes det noen der ute som egentlig bryr seg? Som gj�r alle timene jeg sitter her online til noe meningsfullt?" Jeg velger � tro det siste. Kan ikke annet..

Tankene svever rundt som i et vakum. De veksler mellom fortiden, n�tiden og fremtiden. Glimt av en noks� lykkelig barndom, blander seg med minner av kj�rlighetssorg og savn. Lengsler og dr�mmer, knuste h�p og bitre erfaringer gj�r kaoset komplett. "Jeg f�ler..alts� er jeg.." Tankerekka som stadig vender tilbake..selvmedlidenheten..frykten..usikkerheten.. Jeg rister den av meg. Vet det ikke hjelper � g� dit. Jeg trekker meg unna med et rykk.

Br�tt sint p� meg selv, stumper jeg resolutt sneipen i det halvfulle askebegeret ved siden av meg. Jeg skulle jo egentlig ha sluttet � r�yke n�. "Hvorfor er jeg s� forbanna svak?" Jeg velger � la tenkene kretse rundt Henne istedet. Lar gleden jeg f�ler n�r vi to er sammen, overskygge de m�rke tankene som fylte sinnet mitt for noen �yeblikk siden. Hun..som med sitt vesen gj�r dagene litt mer levelige. Jeg henter fram noen lyse minner om et nydelig smil, omkranset av et s�tt ansikt. Ser for meg de levende �ynene..og dr�mmer meg bort i noen lange �yeblikk.. Lar alt det vonde passere..og fokuserer istedet p� Henne, og alt Hun betyr for meg.

Jeg klarer ikke la v�re � fasineres over den tynne stripen av gul r�yk som sakte siver oppover mot taket. Den monotone pusten min lager sm� hvirvler i den..f�r gl�rne sakte ebber ut.. og stillheten atter fyller sinnet mitt.. En god stillhet denne gangen..

Jeg reiser meg sakte opp fra stolen, og lar f�ttene vise vei inn p� badet..og deretter inn p� soverommet.. Idet jeg slukker lyset og pakker meg inn i den kalde, ensomme dyna, sender jeg en varm tanke Hennes vei. �nsker Hun var her hos meg n�. Deretter lar jeg meg synke stille inn i en takknemlig, dr�mmel�s s�vn. Vel vitende om at morgendagen ub�nnh�rlig er p� vei.. og det allerede om f� timer.. Livet er herlig...!!