Tamrotter
Generelt om rotter
De rottene vi holder som kj�ledyr er av arten brunrotte, Rattus norvegicus, som er den samme arten som man vanligvis finner ute i naturen, og som fors�ksdyr i laboratorier. Mange �rs domestisering av brunrotta har f�rt til at rottene v�re ikke lenger er s� sky som sine ville forfedre, og heller ikke like utpreget skumringsaktive. Selektiv avl i laboratorier har gjort rottene meget h�ndterbare, og har ogs� eliminert mange av de sykdommene og smittekildene som ville rotter kan b�re med seg, slik som salmonella, leptospirose og hantavirus.
Brunrotta har som navnet sier brun til brungr� pels, hvor hvert h�rstr� har tre "b�nd" med forskjellig farge: Lys gr� innerst, brunt i midten, og brunsvart til svart ytterst p� tuppen av hvert h�rstr�. Magen og potene er lysere gr�, og �ynene er svarte. Denne "villtype"-fargen er det vi kaller Agouti. Mutasjoner p� fargegenene har oppst�tt naturlig n� og da, og ved selektiv avl har disse mutasjonene blitt tatt vare p� og avlet videre p�. Dette har f�rt til at vi i dag ser en hel rekke forskjellige fargevarianter og avtegninger hos de tamme rottene. Ogs� variasjoner i pelsstruktur og anatomi har forekommet, og dette har f.eks. gitt opphav til de variantene vi i dag kaller Rex og Dumbo.
Inndeling i variantgrupper:
Farge, avtegning, pelsstruktur og �reform/�replassering
N�r vi beskriver hvilken variant en rotte er, vil vi som oftest beskrive pelsens og �ynenes farge, som ofte f�lger hverandre genetisk. Vi vil ogs� beskrive rottas avtegning, som oftest er avtegningene hvite og plassert p� et bestemt sted i forhold til hvilken genetisk sammensetning rotta har. Pelsens struktur er ogs� ofte definert, i tillegg til �renes form og plassering. Det finnes ogs� varianter som har andre mutasjoner i kroppsform, for eksempel halel�se rotter, men siden NTF ikke vil oppfordre til avl p� disse variantene beskrives de ikke n�rmere her.
Genetikk
Man beh�ver ikke � kunne mye genetikk for � forst� det grunnleggende i hvordan rottevariantene nedarves, fordi vi kun observerer en fenotypisk forskjell, og kaller dette en genotypisk forskjell. De f�rreste fargegenene er vitenskapelig dokumenterte, men gjennom testparringer har man likevel funnet frem til en sannsynlig arvegang hos de forskjellige fenotypene. For � gj�re inndelingen enklere, og for � lettere kunne se hvordan de forskjellige fenotypene ser ut til � bli nedarvet, har vi satt en bokstavkode til hver variant, b�de n�r det gjelder farge, tegning, pels og �rer. Koder skrevet med stor bokstav betegner dominant variant, og sm� bokstaver betegner recessiv variant. En dominant variant beh�ver bare � arve en utgave av varianten fra en av foreldrene for � f� denne fenotypen, mens en recessiv variant m� arve en utgave av den varianten fra hver av foreldrene for � vises fenotypisk.>/p>
Et eksempel: Villtype-fargen Agouti er en dominant farge, mens den recessive utgaven av samme variant er svart (Black). Arver en rotte en utgave av Agouti fra en av foreldrene vil rotta selv bli Agouti. Dette betegner vi med en stor A og en liten a: A a. Arver rotta en utgave av Agouti fra hver av foreldrene (A A) blir den ogs� Agouti, og vi kan ikke se noen forskjell p� A A og A a. Hvis den derimot ikke arver Agouti fra noen av foreldrene, men kun den recessive utgaven av varianten, a a, blir rotta Black.
Ikke alle varianter er fullstendige dominante eller recessive varianter. Et eksempel er variantene som gir en rotte hvit kropp med farvet hode, nemlig Hooded. Hooded er en veldig vanlig recessiv variant som har gitt navn til betegnelsen "hetterotte", som fortsatt brukes av mange dyrebutikker. Vi har gitt den dominante utgaven av varianten bokstaven H, og den recessive utgaven bokstaven h. En rotte som arver H ("ikke-hooded") av begge foreldrene sine, H H, betegner vi Self. Den har ikke noe hvitt p� kroppen. Hvis rotta derimot arver H fra bare en av foreldrene, og h fra den andre, H h, vil den f� hvit avtegning p� magen og f�ttene, det vi kaller Berkshire. Arver den h fra begge foreldrene, h h, vil den f� hette-avtegningen Hooded. Hadde Hooded v�rt et fullstendig recessivt trekk ville vi ikke kunne se forskjell p� H H og H h.
Oppbygging av variantlisten
Listen over farger legges opp alfabetisk etter agoutiutgaven av en variant, og non-agoutiutgaven vil v�re plassert under sin respektive agoutiutgave. Varianter som er sammensatt av flere "dilutions" listes opp til slutt - disse vil ofte variere mye i farge og er ofte vanskelige � plassere under riktig genetisk betegnelse, med mindre man har god kjennskap til forfedrenes fenotyper.
NTF �nsker at listen over varianter skal gjenspeile hvilke rotter som finnes i Norge, og vil derfor kun benytte seg av bilder og beskrivelser av de variantene vi har i Norge pr. idag. Noen av de mer sjeldne variantene som dukker opp innimellom vil sannsynligvis ikke finnes i landet til enhver tid, men dersom det er sannsynlig at de vil komme tilbake vil vi beholde dem p� listen.
Alle denne innformasjonen er fra hjemmesiden til norsk tamrotte forening, for � se flere bilder og de ulike rottevariantene g� inn p� www.tamrotter.com/varianter/
