15.april 2005 Statoil vakler videre?

Norsk tilsynsmyndighet på petroleumsvirksomheten har talt. En sterkere kritikk av bedriftskulturen i Statoil er det ikke mulig å formulere. Ikke uten samtidig å henstille til ansvarlig myndighet om å diskvalifisere Statoil som operatør på norsk sokkel. Og la kyndige operatørselskaper som ikke setter liv og helse og andre verdier på spill overta operatøransvar.

Statoil har sjelden fått så my juling som i løpet av de siste uker. Stikkord: Ulovlig prissamarbeid i Sverige, Kristinsprekken, Snorre-utblåsingen, nesten-ulykken på Statfjord C og nå også borestansen i Barentshavet på grunn av miljøkriminalitet.

Bedriftsforsamlingen har nylig skiftet ut deler av styret og hele hovedledelsen. Når skal de nye ansvarlige i Statoil komme ut av sine trygge huler og fortelle oss aksjeeiere, påtvunget gjennom norsk statsborgerskap, hva kan vi forvente oss av Statoil fremover?

Sporene bakover er skremmende.

For å ta sikkerheten først. 31. juli 1994 skjedde den farligste enkelthendelsen på norsk sokkel noensinne, om mulig enda farligere enn Snorre-utblåsingen: 20 000 Sm³ gass lekket ut over dekket på en norsk plattform med 324 mennesker ombord. Hendelsesforløpet hadde mange likhetstrekk med Piper Alpha ulykken 6 år tidligere på britisk sokkel som krevde 167 liv, men med den forskjell at på den norske plattformen ble ikke gassen antent. Og bare tre måneder senere gjentok det samme seg, på samme plattform. Også i 1994 gjorde fagforeningsrepresentanter anskrik, men bare for å bli dysset ned av Oljedirektoratet og Statoil. Ja for det var Statoil også den gang, det gjaldt Gullfaks A-plattformen. Statoil lærer ikke. De klarte ikke å ta lærdom den gang, det er ingenting som tyder på erfaringer er overført fra 1994 hendelsene til dagens driftsorganisasjoner. Hvor ligger hindringene i læreprosessen?

Snorre-hendelsen er ikke avsluttet. Det ligger an til et strafferettslig løp når etterforskningen er avslutte om få uker.

Så har vi noen av de andre sidene av Statoilkulturen: Iranskandelen. I oktober 2004 godtok Statoil boten fra Økokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten var blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn. Selskapet er nå under strafferettslig etterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt "Foreign corrupt practices act" i samme Iranskandale. Denne etterforskningen kommer i tillegg til de undersøkelser som foretas av det amerikanske kredittilsynet "Securities and Exchange Commission" (SEC). Amerikanske justismyndigheter pleier å ta ytterst alvorlig på slike saker når de først ser at etterforskning er nødvendig. Det ligger an til milliardbot - i dollar. Kanskje den nye Statoil-ledelsen vil vurdere nytten av tilstedeværelse på NYSE inntil selskapet har nådd et noe høyere nivå av modenhet?

22. februar i år hører vi at Statoil er dømt til en bot på 50 mill kr. Denne gangen i Sverige for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i råttenskapen, mener den svenske markedsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill kr.

Man kan fortsette med å bla i Statoils karakterbok: Mongstad, Åsgard, Snøhvit, Kristin (totalt mer enn 40 milliarder kr i ekstraregning til norske skattebetalere) og utenlandsengasjementene som de så fint liker å kalle sine investeringer av milliarder av eiernes penger i utlandet, og som inntil nå har vist seg å utgjøre en minimal nåverdi som sluttresultat. Vi skal skåne lesere for detaljene.

Hva sier Statoil selv om dette? Ingenting. Selskapet demonstrerer nå avmakt og virker fullstendig demoralisert i en tid der personellet og ledelsen velger å ha fokus på sin personlige bonus og annen grådighet. Der de heller burde søke en annen form for selvinnsikt. Dette må vi og se i konteksten av organisasjonens syn på seg selv som overlegen, ufullbarlig, ja nær tilhenger av den ideologi som vi trodde vår kultur kvittet seg med rundt 1945.

Spørsmålene er bare: Vil Helge Lund stikke hodet fram og fortelle hva vi aksjeeiere kan vente oss i framtida? Statoils gassprosjekter vil vare flere tiår framover, men oljen er slutt om 7 år hvis Statoil planlegger å pumpe i samme takt fremover. Hva skjer med organisasjonen da? Hvor mye mer av verdiene som staten har overdratt til Statoil vil settes over styr framover? Eller tenker ledelsen at nå skal ondet tas med roten? Fortell kjære Helge Lund hvordan.