7.feb 2004 Selg Statoil! sier Dagens Næringsliv

DN's kommentator Sofie Mathiassen i dag:

"- Oljeselskapene ber om lavere skatter. Fordi de har så høye krav til avkastning. Men myndighetene bør si nei. De bør heller opprette et nytt statsoljeselskap. Og selge Statoil. Mye vil ha mer."

Videre sier hun bl.a.:

" - Oljeselskapene har helt rett når de klager over høye skatter. De betaler 78 prosent på avkastning utover normalen. Det er en skyhøy marginalskatt og det er akkurat som det bør være. Det er slett ikke synd på selskapene.

Skatten er høy fordi selskapene utvinner og selger ressurser som ikke fornyes. Oljen og gassen på norsk sokkel er landets arvesølv, og skatten skal sikre at selskapene ikke stikker av med formuen. De skal bare hjelpe oss med å utvinne den.

Nettopp derfor ble Statoil startet. For at Norge selv skulle ha kompetanse på å utvinne ressursene. For at vi gjennom den kompetansen også kunne utforme et godt skattesystem og ikke bli lurt av selskapene. Og for at vi skulle få del i den høye fortjenesten oljeselskaper ser ut til å ha.

Men når Statoil blir den fremste lobbyisten for lavere skatt, er det noe galt. Da er ikke lenger statsoljeselskapet en hjelp til å sikre det norske folks andel av ressursene. Det kan tvert imot være en trusel, fordi vi ser med mindre skepsis på Statoil enn BP og med mindre skepsis mot Norsk Hydro enn Shell. Oljeindustriens viktigste argument er grafer som viser at investeringene på norsk sokkel snart vil falle. Det er forsåvidt ikke noe nytt at prognosene iser det, men vi kommer stadig nærmere den dagen det faktisk vil skje. Oljeindustrien hevder at det er ressurser på norsk sokkel som det vil være lønnsomt utvinne, dersom staten bare ikke var så grådig.

Det er litt underlig. Skattesystemet for petroleumssektoren er laget slik at prosjekter med lav lønnsomhet vil få lavere skatt enn tilsvarende prosjekter på land. Hele 130 prosent av investeringene - pluss renteutgifter - er fradragsberettiget i særskattegrunnlaget. I tillegg kan investeringene avskrives på bare seks år i det ordinære skattegrunnlaget.

Dette fungerer som en slags skjerming av prosjekter med normal avkastning på sokkelen. Samfunnsøkonomene argumenterer med at så lenge normal avkastning belastes med normal skatt, er det ingen grunn til at oljeselskapene skulle la være å investere i Nordsjøen. Men selskapene svarer ganske enkelt at de har høyere krav til avkastning enn andre.

Dersom det er sant, står politikerne overfor et problem. Felt som er samfunnsøkonomisk lønnsomme blir ikke bygget ut.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs bør forsøke å løse det med å skape mer konkurranse på norsk sokkel. Han bør prøve å lokke flere internasjonale selskaper hit, både store og små; selskaper med forskjellige krav til avkastning.

Men vi har jo Statoil. Kan ikke Steensnæs bare fortelle Statoil at han har et helt normalt avkastningskrav og gi selskapet ordre om å investere etter det? Dessverre. Staten eier ikke Statoil alene lenger. Dessuten har Statoil forlengst skapt tvil om det er politikerne som styrer selskapet eller selskapet som styrer politikerne. Steensnæs bør derfor selge Statoil og gi det fri til å satse internasjonalt.

Klarer han ikke å lokke andre selskaper til å gå løs på de mindre feltene på norsk sokkel, kan han etablere et nytt statsoljeselskap. Et mindre selskap som er heleid av staten og som får et klart avkastningskrav å forholde seg til. Et selskap som får beskjed om hvilken internrente det bør legge inn i sine investeringskalkyler. Et selskap som ikke har andre agendaer enn å sikre at det norske folk får beholde arvesølvet.

Politikere som nå blir utsatt for oljeindustriens intense bønner, bør huske at deres jobb er å forsvare det norske folks formue. Ikke å gjøre oljeselskapene til lags."

Les hele kommentaren i Dagens Næringsliv 7. februar 2004.

Hvem våger å komme etter? NRK's tafatte oljekommentatorer? Neppe. Før det vil heller et par av de mest 'oppegående' enegipolitikerne gjøre seg opp et par tenker om statens planer om råvareplyndring i utviklingsland.