Fårshpill og byen i mai
Det var de dager da han jævla rakettforskeren Stordal(Jo) hadde blitt overflytta til en eller annen rassen bataljon sørpå. Vi hadde ikke sett hverandre på ei god stund, så liv skulle det bli.
Det var ikke nok med oss to nei! Per(en liten homo som går befalsskolen i Trondheim)hadde nettopp flytta til Oslo, og kåken hans ble da en naturlig møteplass! Han delte kåk med to narkomane barndomsvenner og den fine dama til en av dem. Etter mye om og men rant gledestårene hos oss alle, men vi måtte sette strek da Per (Blant meg og Stordal kalt Per Hoomo)også ville ha en manne-klem ov oss.
Per hadde gjort en stor oppdagelse den uka! Meny på Grønnland solgte 5l tønner med Ringnes!
Med hodet heva masjerte vi inn i lokalet, retning ølhylla.
Det var sant som han hadde sagt, mange tønner med Ringnes stod stablet inne i en fryser. Per var kjapp, og fikk ut en av dem, Stordal rykket litt på nesen og bestemmte seg for at også han skulle ha ei tønne. Der sto nå jeg da, og kopa. Jeg kunne jo ikke se ut som en idiot på veien til kåken til Per, så jeg heiv opp ei tønne jeg også.
På vei til Per begynnte vi å diskutete hvem som skulle være på fårschpillet, og konkluderte i at ingen fikk være med, vi konkluderte også i at vi faktisk hadde nok drikke!
Da klokka nærmet seg 15:00 bare måtte ølen ut av tønnene, og vi satte i gang. David Bowie og Starman eigde kåken sammen med oss, mens de narkomane vennene satt i sofaen og lurte på hvorfor det var klomper i TV'en. Ingen av oss tre kan med sikkerhet si når vi dro ut, men det gjorde vi, bak oss stod tre tomme tønner!
Møllers skulle bli åstedet, lite visste de som var der!
Etter å ha vist leg i døra slapp vi med nød og neppe inn, heiv 200kr på jukeboxen, og David Bowie fikk synge Starman igjen. Vi slo oss ned i båsen ved døra og jukeboxen, og salte minuspoeng for damer som gikk og gutter som kom, og talte pluss poeng for damer som kom og gutter som gikk. Dette var artig ganske lenge, men vi måtte ha mer!!!!!
Per starta showet da ei dame med kreppa rosa pannelugg kom sakte forbi.
-Hei!!!! Har du kreppa håret??
Dama smilte og så på han.
-Ja det har jeg du!
Hun var søt som en engel der hun stod.
Per gjorde en nølende mine, og det store kom! Han hadde ikke snakket ferdig en gang før nederlaget slo ham!
-Det har ikke jeg sett siden ............jeg ble født!
Dama gav os andre et skjeivt blikk, og forsvannt inn i mengden av folk.
Senere på kvelden kom en av oss på at vi skulle reise oss opp mens vi pekte på oss selv, og rope: Homo!!!! Jeg er homo ja, deeeeeeeeeeet stemmer, kooooom å se en homo.
Det var ikke noen suksess.
Sjekkinga var ikke over med det, Stordal, som er kjent for sin kvinnelist og sin evne til å skape kontakt med det motsatte kjønn, turte selvfølgelig ikke å gå bort til et damebord vi hadde sett oss ut. Så vi ble enige om at Per skulle gå bort, mens Stordal stod innenfor synsvidde.
Per gled bort til dem, og pekte henslengt over skuldern.
-Ser dere han der?!
Damene myste litt over skuldern hans.
-Nei...hvem?
Brått snudde han seg. Stordal, som den kjærringa han er, hadde sneket seg tilbake til bordet for å drikke mer øl, og latt Per i stikken.
Jeg har en merkelig tendens til å komme i prat med snåle folk.
Etter å ha kjøpt "Gateavisen" av noen pønkere, begynnte jeg å snakke med dem. Det viste seg da, at en av gutta faktisk var MOT fredsbevarende stysker i utlandet. Etter noen minutter med håpløs diskusjon hagglet det drapstrussler fra både meg og Stordal, og pønkerne lot oss få plassen deres.
Da skjedde det noe merkelig! Tre damer satte seg ned ved siden av oss, i sjokk som vi var, veltet vi fortløpende tre halvlitere i løpet av fem minutter. Alle damene dro, utenom en.
Møllers stengte til slutt, har jeg blitt fortalt, og vi satte i marsj mo kebabsjappa vår.
På vei nedfortsatt; merkelig nok, med dama på slep, havna vi i tour.bussen til et band ved navn "Feeder" eller no sånt, de likte oss ikke, og kasta oss ut etter noen minutter. Det var der dama forsvant!
Etter å ha nappa til oss de tre første bestillingene som var ferdige på kebabsjappa, fannt vi det best å stikke før utlendingene som skulle ha maten skjønnte det. Det var på veien hjem Per gjorde den fatale feilen! Han løp oss i forkjøpet....bare han hadde nøkkel...og jeg, skarp som jeg er, brøt ut:
-Han skal låse oss ute!
Stordal ble da fryktelig redd, og vi bestemmte oss for at vi skulle ta han når vi slapp inn.
Per hadde faktisk ikke låst oss ute! Men planen vi hadde lagt for ham var alt for bra til å droppes. Fort og brutalt hadde jeg fått Per inn i gangen, inn på badet og Stordal tok tak i ham, jeg lette fram dusjhodet, og min våpenbror skrudde på. Det ble for kjedelig å holde dusjen over ham, så Stordal åpna buksebaken hans, og jeg stappet dusjhodet nedi.
Sånn går det når du kanskje kommer til å være dum mot oss!
Geir - mail