Lastebilsjåføren og jenta med den såre leggen
Etter noen år i grønnt, og utallige frostskader tenkte jeg at jeg kunne hive
meg med Stordal(Jo) på en Narvik tur, han sa han hadde venner der, men jeg
trodde selvfølgelig ikke på han. Det er bare jeg som er vennen hans!
Da vi, etter 3 og en halv time på reisefot kom til den store byen viste det
seg at han faktisk kjente noen der, og det var jo bra! Vi skulle sove hos
dem for faen!
Det var første gangen jeg var i Narvik, det var drit kjipt der, men siden
jeg ikke husket det, har jeg dratt dit ganske ofte etter det.
Den gangen jeg skal fortelle dere om var rundt juletider 99-2000.
Det var som altid en kveld med alkohol, sigaretter og verre synder,
fårscpillet begynnte bra hos en halvfinne vi har valgt å kalle Timo,
nøyaktig hva som skjedde der kan jeg ikke si, men vi var hvertfall fulle da
vi dro opp til studentkroa på Høyskolen i Narvik. Stordal hadde tatt på seg
alle de trangeste homoklærne sine, og den fine hvite buksa han hadde fått
til jul, men klaget fortsatt på at jakka mi var tøffere enn hans.
Etter 1 eller 8 øl, og noen timer alene på dansegølve, gikk vi å satte oss
ved et bord alene. Vi kunne ikke forstå at ingen ville danse med oss,
Stordal prøvde å si noe til meg, men jeg fikk det ikke med med, han lå
nemlig med nesa på bordet i noe som en gang var en halvliter.
Borte ved baren stod to lekkre damer å tittet bort på oss, de tok opp en
røyk hver, og beveget seg bort mo oss.
-Kan vi ta en røyk her?
Hun smiiiiilte pent da jeg prøvde å fokusere på henne. En lav mumling fra
meg tolket de som et ja, og satte i gang å kakkle, de ville vite hvor vi
skulle senere, hvor vi kom fra, om vi ville danse og masse annet. Til slutt
spurte de hva jeg drev med, og jeg tenkte så det knaka, hva var det jeg
skulle si nå igjen. Jeg husket en instruktør fra befalsskolen si at damer
syntes det var søtt og heroisk med ambulansesjåfføere! Så jeg rettet meg opp
og sa med klar røst(øøøøhhhh).
-Lastebilsjåffør!!!
Stordal som hadde sovet de siste ti minuttene våknet plutselig, og
konstanterte at det var damer ved bordet, under 20cm fra meg, og satte i
gang med å sparke meg i leggen. Etter som jeg ikke reagerte, tok han etter
en del hardere spark, tak i meg og ropte inn i hodet mitt.
-Daaaamer Nes!!!!!!!!
Damene reiste seg, og gikk fra oss, den ene litt halt!
Lenge leve infanteristene!
Geir - mail