I antikkens verden var Colosseum den største bygningen av sitt slag.
Det tok 10 år å bygge den, og da den stod ferdig var den fire etasjer,
ca. 50 meter høy, med vinduer, buer, og søyler.
Hver enkelt av de tre ytre etasjene besto av 80 slike buer.
Nederst ble da buene brukt som innganger.
Så mange som 50 000 tilskuere med nummererte billetter kunne komme inn gjennom 76 av inngangene. 2 av de resterende inngangene ble brukt av Keiser Titus, mens de 2 siste var for gladiatorene.
Da en først hadde kommet inn i selve Colosseum, klatret besøkende opp skrånende ramper for å komme til setene sine.
Seteplassene var arrangert etter kjønn og sosial status.
Kvinnene stod eller satt på trebenker på fjerde rad sammen med de fattige.
Første benk var da helt fremme ved 'kanten' og det var de beste plassene.
Avhengig av været, kunne et stort farget seil strekkes over hele bygningen for å skjerme tilskuerne fra den varme sola.
De brukte et tregulv for å dekke over de underjordiske rommene hvor både gladiatorene og dyrene oppholdt seg før forestillingen.
I de første 10 årene ble stadion fylt med vann, og ble brukt til "liksom-sjøkamper".
Men etter hvert oppdaget romerne at både grunnmuren og tregulvet ble ødelagt av dette.
De fleste show i Colosseum varte hele dagen, med komiske konkurranser og eksotiske dyreshow om morgenen, til de profesjonelle gladiatorenes kamp om ettermiddagen.
I de fleste turneringer og spill, spilte døden en fremtredende rolle.
Profesjonelle gladiatorer var for det meste tidligere dømte straffanger, krigsfanger eller slaver, og de kjempet til døden, mot enten dyr eller hverandre.
Våpen inkluderte nett, sverd, spyd og brennende fakler.
En sjelden gang meldte frie romere, både kvinner og menn, seg frivillig til å kjempe i ringen for noen få minutters ære.
Denne blodige underholdningsformen hadde også en politisk oppgave:
Å lære romere å kjempe, i forberedelse til besøk utenfor Roma, og for å vise frem styrken og motet til Romas innbyggere til besøkende.
Under Colosseums åpningsseremonier i 80 e.kr. ble show holdt nesten sammenhengende i 100 dager.
Ca 5000 ville dyr og ca. 2000 gladiatorer ble drept.
Etter hvert, i 404 e.kr. ble gladiatorkamper ulovlige, men dyrekamper fortsatte videre i 100 år til.
Etter at gladiatorkamper ble forbudt, mistet Colosseum mye av sin betydning.
Etter et jordskjelv i ca. 455 ble Colosseum restaurert, og også i 470, 508, og 523.
På 700-1100-tallet forfalt bygningen derimot ganske raskt.
Deler av den ble brukt da nye palasser skulle bygges, og ødeleggelsen stoppet ikke før i 1750,
da pave Benedikt gjorde Colosseum til et hellig sted, til minne om de kristne martyrer,
selv om det nå ikke finnes noen bevis for at kristne faktisk ble ofret til løvene.
Amfiteateret ble påbegynt av Keiser Vespasian,
og den 2. etasjen ble gjort ferdig for hans død, i 79 e.Kr.
Hans sønn og etterfølger Titus, la til en 3, og 4. etasje.
Disse ble ferdige i løpet av år 80 e.Kr.
Mindre tillegg ble gjort av Titus' bror og etterfølger Domitian.
Colosseum har også gjennomgått senere restaurering, spesielt i det 3. århundre.
Navnet "Colosseum" ble ikke brukt om bygningen før i Middelalderen, kanskje på grunn av at en stor statue av Nero stod ved siden av.
Amfiteateret ble bygd på stedet hvor Nero før hadde en kunstig sjø, i hagen i palasset hans.
Bygningen går også 6 meter nedover under jorda, til et steingulv.
Utgravningsekspedisjoner har der funnet bur hvor ville dyr ble holdt,
sammen med heiser for å løfte burene opp til arenaen.
Bygningen er oval, 84m x 54m. Bygningen er på 4 etasjer, nederst en dorisk stil, så en jonisk,
deretter en korintisk, mens det øverst var en mur, inndelt av korintiske pilastre,
eller søylerelieff.
Tilskuerplassene var delt inn i 4 deler som lå bakenfor hverandre,
og i tillegg kom podiet, VIP plassene, hvor blant annet senatorene satt.
Keiseren hadde sin egen losje.
På plassene hvor 'vanlige' folk da kunne sitte, ble de inndelt etter rang og stand,
med de fattige øverst.
I antikkens verden var Colosseum den største bygningen av sitt slag.
Det tok 10 år å bygge den, og da den stod ferdig var den fire etasjer,
ca. 50 meter høy, med vinduer, buer, og søyler.
Hver enkelt av de tre ytre etasjene besto av 80 slike buer.
Nederst ble da buene brukt som innganger.
