| Potetmangelen Poteten er dypt begravet i den irske kulturen. Den vokser i enhver kj�kkenhave og er fast indigrens p� det irske spisebordet. Den stivelsesholdige poteten som spanjolene og portugiserene importerte fra Amerika p� 1500-tallet, har spillt stor rolle i et drama, som p� 1800-tallet fikk hundretusner av irer til � emigrere. I 1845, 1846 og 1848 slo poteth�sten feil. I Irland var dette en katastrofe. Det kostet omkring en million fattige livet, og nesten like mange flyktet med b�t fra Irland. Den store hungersn�den (The Great Famine) handlet like mye om politikk som poteter. De fleste irene levde av poteter fra jordflekker som ble mindre og mindre for hver generasjon. De britiske lovene tvang katolske familiefedre til � dele jorden sin likt mellom s�nnene,- et system som f�rte til fattigdom og st�rre avhengighet til de engelske godseierene. Mens potetene r�tnet og katolikkene d�de i hopetall eksporterte Irland korn, kj�tt, melk og mais til resten av Europa. Hundretusner av irer ble holdt i livet av suppekj�kken, som ble drevet av noen mennskelige godseiere og besteborgere. Dette var dessverre ikke nok til � stoppe katastrofen. P� ti �r ble Irlands befolkning redusert med to millioner. Cirka halvparten omkom, mens den andre halvparten forlot Irland for alltid. En del av emigrantene forliste under reisen med de �flytende likkistene�, som ofte var overfyllte og synkeferdige. De som kom frem dannet nye irske samfunn i USA, New Zealand, Kanada, Storbritannia og Australia. Milj�er som i da lokker unge vekk fra arbeidsl�sheten p� den gr�nne �ya. Det g�r mange historier om hvordan Irland ble reddet. Dette er en av dem: CATHLEEN O`SHEA En gang var det en fryktelig hungersn�d som herjet i Irland, og mange folk sultet ihjel. Barn sto ved veikanten tynne som fugleskremsler, de ba om br�dskorper og en skvett melk for � holde seg i live. Om vinteren ble det v�rre, de fattige hadde ingen varme kl�r eller varm mat for � beskytte seg mot kulden. Omtrent p� denne tiden dro to handelsmenn rundt i distriktet. Ingen visste helt hva de skulle der siden de ikke solgte noe. Handelsmennene holdt bare �ye med de triste forholdene som Irene bodde under. Snart kom det rykter om at handelsmennene hadde blitt sett om natten flygende mot m�nen i form av ugler.Hva slags mennesker kunne de v�re? Om dagen hadde de p� seg hansker, og noen trodde de hadde kl�r i stedet for fingere. Var de sendt fra djevelen? En dag sa handelsmennene at de var villig til � betale summer av gull for noe veldig spesiellt. Mange tusen var p� denne tiden d�ende og enda flere var allerede d�de. Folk ville ha penger mer enn noenting annet til � kj�pe mat s� de kunne leve. Folk samlet seg rundt handelsmennene ivrige etter � f� h�re hva de ville kj�pe. Handelsmennene ville ha sjeler. Folk var halvsinte av lidelse, og snart var det en k� av folk som ville selge sjelen sin til handelsmennene. P� denne tiden fantes det en vakker grevinne, Cathleen O'shea. Hun bodde alene p� en stor herreg�rd ved siden av en gr�nn innsj� omringet av en vakker skog. Men grevinnen var hjerteknust av synet av all lidelsen rundt henne, mest av alt fordi folk solgte sjelene sine til djevelen. Hun ba tjeneren sin om � samle alle juveler, smykker og alt annet hun eide, og selge det. Pengene hun fikk for skattene sine ga hun til de fattige. Rykter om dette gikk rundt og folk ble overlykkelige, men handelsmennene ble rasende, for de ville ha sjeler. Derfor planla de � stjele alt gullet til grevinnen s� hun skulle bli pengelens. En natt kom de seg inn i herreg�rden hennes og klarte � stjele alt hun eide. Etter dette var det ingenting igjen til de fattige, og flere og flere kom for � bytte seg selv mot en sum av gull.Men grevinnen ville ikke se folket sitt selge seg selv til evig forbannelse. Hun bestemmte seg for � selge sin egen sjel til handelsmennene, hvis de ville gi henne nok penger for det. Handelsmennene ble henrykt og til slutt ble de enige om en pris s� h�y at folk ville leve av pengene i mange, mange �r. Ingen visste hvilken fryktelig pris grevinnen hadde m�ttet betale. Det var tjeneren hennes som fant henne kald og d�d i herreg�rden om morgenen og dro ut og fortalte det til folk. N�r dette ble kjent rundt om i distriktet ble det stor sorg. Og n�r den gamle tjeneren fortalte hvordan hun hadde solgt sin sjel for dem kom de og knelte foran graven hennes og ba om tilgivelse. Mens de ba kom det en engel over mengden og sa at Cathleen var ikke i helvete, men i himmelen.Gud hadde tatt henne hjem p� grunn av den gode gjerningen hun hadde gjort. S� demonene tapte til slutt. |