| DE KELTISKE R�TTENE B�s en �ireann- Gid du m� d� i Irland. Slik lyder en sk�l som viser det beste en ire kan �nske en landsmann. Nemlig � d� i sitt fedreland. Det g�liske spr�ket stammer fra kelterne, som kom til Irland cirka 600 �r f�r Kristus. Kelterne (eller gallerne som romerne kalte dem) var et indoeuropeisk folk, som dro fra sentraleuropa til resten av kontinentet for cirka 3000 �r siden. De organiserte seg i sm� klaner og sm� kongeriker som ble ledet av R� (konger). Kongerikene sto ofte i krig med hverandre. Over dem alle sto Ar R� (h�ykongen), som meglet mellom kongene og stellte forholdet til gudene fra Hill Of Tara- et sted som var hjems�kt av himmelske makter. Kelternes kultur var basert p� muntlige heltesagn og kvad, som gikk i arv fra generasjon til generasjon. Det h�yeste en kelter kunne �nske seg var en helterolle i en av tidens popul�re kvad. Utenom store krigere er den keltiske mytologi befolket med alver, dverger, �nder og andre overnaturlige vesner, for eksempel: Cuchulain, Dronningen av Maere, Kong Lir og Fionn Mac Cool. Blandingen av myter og Virkelighet gj�r det vanskelig � fastsl� hvem kelterne egentlig var. Men n�tidens irer gir dem ofte �ren for den irske folkekarakteren- Fortellerlysten, humoren og musikaliteten. Omkring Kristi f�dsel drev kelterne skoler i lyrikk, urtemedisin og jura. V�penlagere og gullsmeder hadde h�y anseelse, og satt til bords med konger i ringborgene, som man enda kan se rester av rundt om i landskapet, blant annet p� Aran-�yene. Nederst p� den sosiale rangstigen levde de kvinnlige slavene. De kunne selges for to til tre kuer. De f�rste tegn p� keltiske skriftspr�k stammer fra 300-tallet. Det s�kalte ogham-spr�ket besto av simple strekkoder p� gravstener, som fremdeles st�r cirka 350 steder p� �ya. P� National Museum Of Ireland i Dublin st�r ogham-alfabetet forklart. |