| EVENTYR OG FOLKLORE I l�pet av sommeren 1985 begynnte tusener av mennesker � dra p� pilgrimmsreiser til Jomfru Maria-statuer i alle deler av landet, fordi noen sa at de hadde sett statuene bevege seg. Etter en stund fikk fenomenet nasjonal og internasjonal medieomtalelse. Dette likte ikke de liberale i landet som s� p� dette som enda en nasjonal overtro. Folk dro av g�rde i tusenvis, helt til de merkelige begivenhetene stoppet like br�tt som de hadde begynnt. Innen den tid hadde det kommet en bok med �yenvitne fortellinger fra pilgrimme og beskrivelser av syner fra fortiden. I denne boken ble det bevist at fenomenet med statuer som beveger seg stammer fra den tidligere middelalder blant fortellinger og legender. Dette var et eksempel p� irsk folklore og at fortiden vender tilbake. Andre former for folklore er blitt brukt av irske forfattere som W.B. Yeats, Lady Gregory, John M. Synge, Padraic Colum og James Stephens, Som var med � gjenopplive irsk litteratur i begynnelsen av 1900-tallet. Det var heltekr�nikere om Fionn Mac Cool, leder for Fianna �ireann og hans krigere. De forsvarte Irland mot inntrengere, gikk p� jakt og hadde styrkepr�ver fra mai til november. Etter det trakk de seg tilbake i vinterhalv�rets seks m�neder, hvor de festet, fortalte historier og lyttet til harpemusikk. Fortellinger om dvergfolket Andre forfattere fikk inspirasjon fra fortellinger om gode og onde �nder, og om dvergfolket som ble kalt leprechaun. de voktet skjulte skatter, og kunne lure de gr�dige d�dlige som ville ha skattene. De fortellerene som overleverte disse historiene f�r de ble nedskrevet av forskere bevarte en eldgammel muntlig tradisjon. Det ble kalt seanachaidhe etter det irske ordet seanachas, som betyr overlevering. Noen av dem kjente mer enn 300 fortellinger, som de hadde l�rt ved � lytte til de gamle. De kunne gjenfortelle dem uten � forandre et ord eller betoning. Noen av disse fortellingene om personer som �Kongen av Irlands s�nn� og hans eventyr i Spania og Afrika kunne vare i mere enn to timer. Det lever fremdeles omkring seks av disse fortellerene, og deres kunst er n� blitt tatt opp p� film. En av de vesentlige �rsakene til at en s� stor del av Irlands fortid fremdeles lever, er p� grunn av metoden St.Patrick brukte til � bringe det kristne budskap videre da han ankom i 432. Han fant et folk som var dypt forankret i hedensk tro og hedenske ritualer. Debattene hans med de hedenske prestene har gitt stoff til en stor del av den tidligere irske kulturen. St.Patrick var med � bevare Irlands samfunnskultur og mange av tradisjonene selv om han endret troen. Da han besteg Croagh Patrick, Irlands hellige fjell i grevskapet Mayo var det innviet til den hedenske guden Crom. Da han steg ned etter fire dager og netter som han hadde brukt til � kjempe mot en h�r av onde �nder, blant dem ogs� djevelens mor, erkl�rte han at fjellet var innviet til den kristne Gud. Folk kunne fortsette deres dyrkelse, men n� i en annen form. Naturligvis vil folklore ikke stoppe med � utvikle seg p� en �y p� st�rrelse med Irland der tradisjonene fremdeles er levende. Den dukker opp i nye forkledninger der man minst venter den. Fjernsynet er en av grunnene til at man ikke lenger samles ved ildstedet for � h�re eventyr og sagn. Men fremdeles gleder irene seg over � h�re en velfortalt skr�ne. Statuene som beveget seg i 1985 har allerede skapt tilstrekkelig mange historier til � sikre at en ny generasjon vil h�re muntelige fortellinger. Det er slik det hele begynner, og det er slik det hele begynte. |