| DUBLIN Irlands hovedstad er kirkenes og pubenes by. Det er over et hundre kirker og nesten tusen puber innenfor bygrensen. N�r morgenlyset speiler seg i Liffey-floden, som deler Dublin i nord og s�r, str�mmer folk fra Dublin til Herrens hus for � si en liten b�nn og tenne et vokslys for Den Hellige Jomfru eller yndlings helgenen f�r de drar p� jobb. Ved ni-tiden �pner butikkeierene d�ren, og de f�rste gatemusikerene stiller seg opp p� Grafton street, som er byens f�rende musikkstr�k. Ved ti-tiden �pner museene og kaf�ene. De st�rste sev�rdighetene er Nasjonalmuseet, National Gallery, Trinity College og Dublin Castle. Sentrum er ikke st�rre enn at man kan n� de fleste attraksjonene til fots. Utover dagen blir det liv i byens gater, som f.eks. Temple Bar, hvor gallerier, puber, restauranter, nattklubber og kunstner-verksteder ligger side om side. N�r m�rket senker seg kan det v�re vanskelig � komme seg frem p� grunn av alle de feststemte menneskene. Da klokken begynner � n�rme seg ni om kvelden starter den tradisjonelle folkemusikken � l�te i pubene,- sammen med den sorte Guiness �len. Tonene blander seg med tusner av stemmer og trafikkst�y til en stor konsert. Nesten en million mennesker lever i denne sjarmerende og r� byen. Historie De f�rste innbyggerene slo seg ned ved Dublin-bukten for over 5000 �r siden.Senere kom munkene til og bygde sm� klostre og kirker ved stedet der Liffey- og Poddle-flodene m�ttes. Her l� ogs� en sort dam (dubh-linn). Ved den dammen bygde norske vikinger hytter omkrign �r 841. De ble senere jaget vekk, men i 919 kom vikingene tilbake med flere menn og vant slaget om Dublin eller Dyflinn, som de kalte landsbyen. I de kommende �rhundrer vokste en handelskoloni opp, og siden vikingene ikke hadde med seg mange kvinner fra Skandinavia giftet de seg med de lokale. Gradvis smeltet de to kulturene sammen, og de fleste vikingene gikk over til kristendommen. I 1179 ble den lille landsbyen ved Liffey-floden angrepet av engelsk-normanniske krigere ledet av ridder Strongbow. Normannerne var dyktige h�ndverkere. De bygde store kirker og grunnla Dublin Castle, som i de f�lgende �rhundrer ble sentrum for det britiske herred�mme over Irland. P� 1700-tallet utviklet Dublin seg til � bli en storby. Fra denne perioden stammer mange av byens flotte bygninger, blant annet Coustm House, Four Courts og Bank Of Ireland. Men den �konomiske veksten stanset br�tt med det mislykkede oppr�ret med britene i 1798. Det f�rte til at Dublin mistet mange av sine privilegier, for eksempel ble det irske parlamentet lukket, og irene kom under direkte styre fra London. Dublin ble ogs� midtpunkt for p�skeoppr�ret i 1916, da frihetskjemperene erkl�rte Irland for uavhengig. Dette oppr�ret ble ogs� knust av britiske soldater og flere av lederene ble henrettet. Seks �r senere gikk dr�mmen om selvstendighet i oppfyllelse. Det g�liske navnet p� Dublin er Baile Atha Cliath, og betyr �byen ved vadestedet�. Sev�rdigheter i Dublin: St.Patricks Cathedral i Patrick street er Irlands st�rste kirke. Den ble grunnlagt i 1190 og gjenoppbygd, da den opprinnelige kirken sto i brann p� 1300-tallet. Det firkantete t�rnet stammer fra 1370, men spiret ble f�rst satt p� i 1749. Katedralen er hovedkirke for den protestantiske Church of Ireland og rommer mange statuer, graver, mosaikker og minnetavler- hver med sin historie. Trinity College er Irlands eldste universitet, som ble bygd etter tillatelse fra dronning Elizabeth 1. i 1592. Universitetet er et pulserende studentmilj�. I flere hundre �r var universitetet kun for protestanter. Katolske studenter fikk adgang f�rst i 1970-�rene. De opprinnelige byggningene finnes ikke lenger, men omr�det er rikt p� flott arkitektur. Det rommer blant annet The Chapel fra 1798, og det gamle biblioteket fra1700-tallet, The Collonades. Under det h�ye treloftet i Long Room st�r Irlands eldste harpe (fra den sene middelalderen). Biblioteket mottar et eksemplar av alle b�ker som blir gitt ut i Irland og Storbritannia, og rommer over to millioner titler. I et annet rom ligger de utsmykkede b�kene Book of Durrow fra 600-tallet, Book of Armagh fra begynnelsen av 800-tallet med St.Patricks bekjennelser og det nye testamentet, og Book of Kells fra 800-tallet. Book of Kells er et av Irlands mest ber�mte klenodier. Den har 680 sider av kalveskinn, som er illustrert med figurer av mennesker, dyr og planter som slynger seg inn og ut av de fire testamentene. National Gallery Of Ireland ble �pnet for f�rste gang i 1864. Det er over 2000 malerier der, blant annet av Irlands st�rste maler, Jack Butler Yeats (1839-1922), og andre store europeiske kunstnere som Angelico, Murillo, Rubens, Goya og mange fler. I stueetasjen er det irske og britiske v�rk. P� 1.sal dominerer italienske, flamske, spanske og franske samlinger. Et Multimedia Gallery i stueetasjen gj�r det mulig � finne opplysninger om over 100 av v�rkene p� data. DublinCastle var sentrum for britenes makt i 700 �r. Borgen har fungert som festning, fengsel og residens for de engelske statsholdere. Slottet ble bygd mellom �r 1208 og 1220, men slik byggningen st�r n� stammer det meste av den fra 1700-tallet. |