Premiata Forneria Marconi

Et prisbel�nnet bakeri ved navn Marconi

S� var katta ute av sekken! Premiata Forneria Marconi, forkortet PFM, henspeiler alts� til et h�yst reelt bakeri i den nordlige delen av Italia.

Låter til og med bedre
enn musikerne bak kjenningsmelodien til Sesam stasjon!

Jeg skal n� fors�ke � redegj�re s� oppklarende som mulig om gudeben�dede PFM's gj�ren og laden fra midten av 60-tallet og frem til idag. B�r over med meg dersom du synes informasjonen er utilstrekkelig,-v�r klar over at gruppen har holdt en relativt lav profil de siste 20 �rene, sett med internasjonale �yne.

Enkelte vil kanskje hevde at PFM klokelig har valgt � dreie publikums oppmerksomhet over p� det rent kunstneriske,(i likhet med legendariske Pink Floyd) og har dermed unng�tt � g� i den forsmedelige fellen som personfokusering jo kan v�re. (Ikke et vondt ord om Jim Morrison eller Elvis av den grunn).

Premiata Forneria Marconi er nok et av de f� progressive band som har klart � gj�re internasjonal suksess ser jeg bort i fra Banco og Le Orme. Noen referer til dem (PFM) som en italiensk krysning av Genesis og Jethro tull, men i startfasen av gutta fra kalkuttas karriere hadde nok King Crimson en reell innflytelse p� arbeidet med � utvikle nytt l�tmateriale. Misforst� meg rett; jeg �nsker ikke � sette merkelapp p� PFM som en slags bl�kopi av King Crimson. Dette fordi kara fra Sahara utviklet en s�regen og grensesprengende musikkstil, helt unik for sin tid.

Gruppen ble dannet av de gjenv�rende medlemmene av cover-bandet Quelli(italiensk), Those Ones, eller Di Derre(!) p� norsk.

Hvor er Jo Nesbø?

Medlemmene i Quelli var: Franco Mussida(gitar,vokal), Antonio Teocelli(gitar), Flavio Premoli(tangenter) Franz di Cioccio(batteri) og Giorgio Piazza(bass). Alberto Radius steppet inn for Mussida da han m�tte trekke i gr�nt en periode.

Quelli-prosjektet gikk ganske greit. S�rlig fordi reportoaret bestod av � gj�re italienske cover-versjoner av utenlandske schl�gere som Turtle's 'Happy Together'('Per Vivere Insieme')eller Steve Winwood's 'Hole in my shoe'('Tornare bambino'). P� grunn av at gruppa ikke bare kunne fremf�re glatt musikk, men faktisk ogs� behandlet instrumentene sine dyktigere enn de fleste, var de dessuten ettertraktede studiomusikere. Mange semi-kjendiser fikk drahjelp av Quelli. (Jeg nevner i fleng: Mina, Battisti, Nomadi, Camaleonti m.fl.) De var t.o.m. hyret inn til � spille ved internasjonale Tande-P.-aktige tilstelninger hvor QUELLI SPILTE BAK SCENEN, mens semi-kjendisene apet rundt i rampelyset.

Teocelli forlot gruppa for � jobbe i en kabaret og Radius valgte � starte en gruppe kalt Formula 3.

S� kom Mussida tilbake fra milit�ret. H�sten 1970 dannet Di Cioccio, Mussida, Premoli og Piazza en ny greie, som s�rt trengte et navn. Etter noen dager med tull og t�ys kom gutta opp med Isotta Fraschini (et bilmerke) og Forneria Marconi (et bakeri i Brescia-distriktet i Italia). Valget falt p� Forneria Marconi,-men noe manglet. En kar med dress og slips, Allessandro Colombini, som arbeidet som kunstnerisk veileder for plateselskapet de var tilknyttet, foreslo det enkle navnet Premiata. Premiata var en tittel/�resbevisning som ble gitt til dyktige arbeidsfolk, og passet fint med idealene bandet hadde p� den tiden. Slik gikk det til at de ble hetende Premiata Forneria Marconi eller Marconi's prisbel�nnede bakeri, direkte oversatt. Navnet falt ikke akkurat i god jord i plateselskapet,(Numero Uno) men PFM hadde klokketro p� at 'noe som er vanskelig � huske,-er enda vanskeligere � glemme', og slo seg til ro med det.

P� dette tidspunktet i historien kommer eneren Mauro Pagani inn.

Jan Andersen-inspirert

I den forbindelse kan jeg diske opp med en artig anekdote om hvordan han ble opptatt som medlem(ta den med en klype havsalt, men allikevel): PFM averterte etter en dugelig fiolinist. Pagani tenkte over det, grep telefonen, og slo nummeret som var oppgitt i annonsen. Di Cioccio i talartuten. 'Hvordan kler du deg?'Sp�r han. 'Jeg har langt h�r som Jesus,'svarer Pagani. 'Flott; jeg har skjegg som Jesus. Gig'en er din,'kommer det kontant fra Di Cioccio.

Gutta på tur, fra venstre:-Franz Di Cioccio, Giorgio Piazza, Franco Mussida, Flavio Premoli og Mauro Pagani.

Pagani passet perfekt med gruppens progressive idealer. I 1971 var de support band for Yes, Black Widow, Deep purple og Procol Harum. Samme �ret ga de ut Storia di un minuto (En historie p� ett minutt) som ble en stor suksess i Italia. Premoli tok i bruk moog-synthesizer og andre rariteter(spinett, mellotron m.m.) som medvirket til � skape en spesiell stemning b�de p� debutalbumet og Per un amico (Til en venn), oppf�lgeren. Med sitt eminente fl�yte/fiolin/fele -spill dro Pagani standarden p� disse albumene betraktelig opp. I 1973 signerte Premiata Forneria Marconi en kontrakt med Manticore. (Et Emerson, Lake and Palmer-selskap). S� kom deres tredje album Photos of ghosts med engelske tekster av King Crimson's Roadie (og 'poet'), Pete Sinfield. PFM leverte ogs� et praktfult italiensk album: L'isola di niente i denne perioden. Deres andre engelskspr�kelige album The world became the world bekreftet deres internasjonale potensiale.

Di Cioccio:-Jeg dasker
den første som hinter til Nick Mason i 'Live at Pompeii!

Photos of ghost og The world became the world var stort sett satt sammen av engelske versjoner av sangene p� PFM's tre f�rste italienske album. Sinfield fulgte ikke den opprinnelige italienske teksten, men laget sin egen tolkning p� engelsk.

Gutta turnerte USA som support for Santana, J. Geils Band, Poco, Frank Zappa, the Eagles, Allman Brothers og ELP. Giorgio Piazza gikk ut til fordel for Jan Patrick Djivas p� Jazzbazz. Det ble br�k mellom Sinfield og bandet.

Djivas:-Se på meg, jeg ligner Roger Glover!

Sinfield forteller:'I remember it well one evening at Greg Lake's house, PFM asked me if I would write the words for what was to become their next album. However they insisted, as folk do on the cusp of success, that I must pay more attention to what 'they' wished to say and that it must be much more political and anti the US involvement in Vietnam. Since I lean naturally to the left, as it were, that should not have been a problem. However I declined. One because I had other work to finish, two because I couldn't face the thought of more endless vocal sessions but most importantly because I could not comprehend the irony of a European band on the verge of acceptance in the USA wishing to piss on their audience. The political views of the band at that time went from left to right. . . I wonder if you can guess which one was the 'communist' with a holiday home in Sardinia.'Som en s�rgelig fotnote kan det her nevnes at publikum i landet over der, refererte til PFM's musikk p� denne tiden som Spaghetti-rock.

I 1975 ble Bernardo Lanzetti hyret som vokalist fordi band- medlemmene f�lte at de behersket engelsk d�rlig. Lanzettis stemmebruk er utskjelt og hyllet, et paradoks i gruppens historie. Skal jeg ty til billedlige beskrivelser av dette unikumet av en snodig sanger, m� det bli dette: -Tenk deg en sau som g�r forn�yd rundt et sted ute p� landet i en fredelig veikant og breker for seg selv. Plutselig runder Jan Werner Danielsen svingen i sin gule 2cv og det blir et sammenst�t av dimensjoner. Danielsen stemmer i en h�y C og sauen breker dystert. Slik l�ter Bernardo Lanzetti. Enten HATER du ham, eller du synes dette er noe av det beste og mest originale du har h�rt. Chocolate kings kom ut. Dette ble geniale Pagani's siste album. Han sluttet i PFM og fortsatte sine studier. Fiolinisten Gregory Bloch tok hans plass for en kort periode da opptakene av fusion-albumet Jet lag ble gjort. PFM's s� langt siste tur til landet over der ble gjennomf�rt i 1976. Jazzpop-saken Paspartu kom ut i 1978 og samme �r fikk Mauro Pagani hjelp av PFM og sangeren Demetrio Stratos til � fullf�re et solo- prosjekt, kalt ganske enkelt og egoistisk; Mauro Pagani.

P� �tti-tallet konsentrerte Premiata Forneria Marconi seg om det italienske markedet, n� uten Lanzetti, den gamle sauen, og tok interesse for folkemusikk og kokte dette sammen med lett pop/rock. Uansett hva man m�tte mene om dette nyanserte bandet, er det helt sikkert at PFM gjennom hele sin karriere har utvist talent, mangfoldighet og evne til � reise inn i ukjent land uten � ende opp med en kvernende lirekasse av monotone og dvaske slagere. PFM har gitt verden en gave. En gave vi m� ta vare p�.

Mussida:-Jeg ser 
da vitterlig eldre ut enn David Gilmoure?

Premiata Forneria Marconi kom sammen igjen i 1997 og tryllet frem en konseptplate,(Ulisse). Radio og tv-opptredener ble gjort i Italia, og en turne var p� veien h�sten og v�ren 1997/1998. Dette ble til deres hittil siste konsertalbum: www.PFM (il best).

Jan Patrick Djivas, Franz Di Cioccio, Franco Mussida, Flavio Premoli:-Takk for at du leste gjennom vår historie fra 1970 til 2000!

Jeg gj�r for�vrig oppmerksom p� at deler av dette dokumentet er hentet og oversatt etter beste evne fra andre allment tilgjengelige internett-dokumenter.


Skiver jeg har


TILBAKE TIL HOVEDSIDE

Hosted by www.Geocities.ws

1