Blirru' med � danse med den m�nebelyste knekten?

La det v�re sagt at jeg ikke �nsker � tr�kke noen p� t�rne('and he cut off his toes, and served 'em all for tea') i dette korte sammendraget av Genesis tidlige karriere.

Skal du, eller har du planlagt � begynne � samle p� progressiv/ (regressiv,-he-he!) rock i dag, og �nsker � f� med deg 'hele' bildet, stusser du kanskje n�r jeg hardnakket hevder at du M� anskaffe deg et par skiver av Genesis. Gruppenavnet Genesis vekker nok for de fleste (iallfall i min aldersgruppe) idag minner om heslige, gigantiske, tv-overf�rte sviskekonserter med en liten trommespillende og syngende mann i sentrum. Harold the barrel.

Bevare meg vel,-han er dyktig til tusen, men dette holder ikke i lengda. Det blir bare rett og slett for repetativt. Men det er ingen vei utenom: Genesis b�r helst v�re med i enhver platesamling som presenteres som 'progressiv'.

I 1966 eksisterte det et student-band eller 1000 i England. Ett av dem kalte seg Gardenwall. Det var ogs� p� den tiden et annet band i landet, som jeg for mitt bare liv ikke kan komme ihug hva het. (Hehey! Der r�yk sjansen min til � g� opp i 'kvitt eller dobbelt' som Geir Hasnes). Jo, n� husker jeg: (etter � ha sl�tt opp i rockens historie), Anon het det andre bandet! Anyway gikk begge disse prosjektene p� dunken, (eller ble avviklet) og de resterende medlemmene besluttet � sl� seg sammen. Fra Anon kom Michael Rutherford og Anthony Phillips,-Gardenwall stilte med Tony Banks, Chris Stewart og Peter Gabriel. Den nye greia gikk under det pomp�se navnet Genesis.

Peter Gabriel(vokal,rytme,fl�yte), Anthony Phillips, (gitar, vokal), Chris Stewart, (batteri), Michael Rutherford (dobbel, tolvstrengers gitar, bass, vokal), og Tony Banks (tangenter). Dette var den f�rste besetningen.

P� en eller annen m�te kom de i kontakt med plate-gr�nderen Jonathan King, som gav dem kontrakt slik at de fikk spilt inn sine f�rste singler, 'The silent sun' og 'A winters tale.' Ingen av dem ble slagerl�ter. Trommeslager Stewart sluttet og John Silver tok hans plass. King var uansett s�pass imponert at han lot bandet jobbe videre med l�tmaterialet med tanke p� � gi ut et album mot slutten av 1968. Deres debut i LP-format: From Genesis to revelation som for�vrig suger, var nok et par hakk for pretensi�s for et s�pass nytt prosjekt som Genesis. N� er jeg kanskje litt forutinntatt: Det er en ok l�t p� den skiva; 'In Limbo'. Men alts� ingen prog-rock skive � regne med.

John Silver ut, John Mayhew inn i rytmeseksjonen.

S�, i 1969/1970 kom et album som borget for gode tider; nemlig tidl�se Tresspass (bl.a. med referanser til Jack Londons naturhistorier). Her viste Gabriel stemmeprakten sin for all verden og Phillips/Rutherford gjorde en absolutt brukbar innsats p� strengene. Trommis Mayhew og Anthony Phillips ut. Steve Hackett inn p� gitar og Phil Collins overtar trommestikkene.

P� dette tidspunktet st�r Peter Gabriel helt tydelig i sentrum, uten at det p� noen m�te innvirket i negativ retning p� samspillet i gruppen. Sceneopptreden av Genesis ble etterhvert ensbetydende med performance-kunst og karneval. Noe som ble understreket med gig'ene etter utgivelsen av Nursery chryme (episk, mytologisk) & Foxtrot, som inneholder MESTERVERKET Supper's ready. Ta meg med til det nye Jerusalem n�r som helst. Som du skj�nner ble tekstene etterhvert litt 'spesielle'og inneholdt religi�se undertoner og symbolikk i b�tter og spann.

Selling England by the pound er et flott album, Genesis slik det burde ha best�tt for all fremtid. Tekstene p� gruppas tidlige skiver (Tresspass, Nursery Chryme, Foxtrot og Selling England, red.anm.) har hele veien henvisninger til et ridderlig og h�velig England, en dr�m om hvordan det burde ha v�rt;-med helter og blonde prinsesser, mytologiske monstre og store, episke slag. En flott utopi, jfr. Jan Eggum: 'Korr e alle heltan heinn?'HA-HA! Uheldigvis glimter Collins til p� Selling England, gj�r sin vokaldebut, og viser at han har en stemme NESTEN identisk med Gabriel's. Phil Collins var og er s�rdeles dyktig bak trommesettet,(Brand-x, etc.) men hvorfor kunne han ikke holdt seg til det?

The lamb lies down (on broadway) er Genesis uten tvil mest gjennomf�rte og space'a album.

The lamb er bygget opp rundt en vanskelig tilgjengelig og tildels selvbiografisk novelle av Peter Gabriel. Med tildels selvbiografisk mener jeg at Gabriel p� scenekanten VAR hovedpersonen Rael. Slyngelen Rael fordriver tiden med � spraye Grafitti p� veggene i New Yorks undergrunnsstasjoner. Han blir p� utrolig vis forflyttet fra den verden vi kjenner til en labyrintverden under byen. Her m�ter han den blinde Lillywhite Lillith, den spedalske Slipperman, slangekvinnen Lamia og de fortapte sjelene; the Carpet Crawlers. Mot slutten av sin pinefulle Odysse blir Rael/Gabriel stilt overfor et valg: -Han kan ta avstand fra sine tidligere misgjerninger og redde sin bror, som er iferd med � drukne,-eller han kan redde sitt eget skinn. Han velger � ofre sitt eget liv for brorens skyld, for s� � oppdage at kroppen han har dratt ut av vannet er hans egen. Genialt.

Overraskende meldte Gabriel sin avgang etter turneen i 1975, og startet for seg selv i world-music sjangeren. Mye av hans solomateriale er h�rbart og vel s� det, (Sangen om Steven Biko etc.) men prog er det ikke.

Sjekk ogs� ut Anthony Phillips soloprosjekt The geese and the ghost, og muligens Wise after the event. Men styr unna drittskivene 1984 og Invisible men. Steve Hackett har levert en del gode album. Rutherford's: Mike and the mechanics (beggar on a beach of gold(!!?) burde aldri ha forekommet.

Godt r�d for 'nybegynnere' som meg selv: Et av kjennetegnene ved prog er at du m� bruke litt tid p� � komme inn i musikken. Dette p� grunn av hyppige taktskifter og skumle effekter som ved f�rste gangs gjennomh�ring kan virke irriterende. Til opplysning er 5-10 gangers gjennomh�ring f�r man sitter igjen med et godt inntrykk ikke uvanlig. 'Konsept-album' er et uttrykk du like godt kan sl� opp i ordboka med en gang. Til gjengjeld for tiden man bruker p� � sette seg inn i platene f�r man utvidet sinnet & horisonten betraktelig. En ny, og hittil ukjent verden vil �pne seg for deg.

S� en kontroversiell p�stand: -Det har aldri og vil aldri bli et bra band ved navn Genesis etter Peters s�rgelige frafall i 1975. Men meg om det.

Mye av �rsaken til at det gikk som det gikk l� nok i Gabriels stigende popularitet og sjalusien dette skapte innad i gruppen. Dette fremgikk av en pressemelding i august 1975 etter en verdensomspennende turne:-'Genesis var ment � skulle tjene oss som l�tskribenter, men istedet ble gruppeformatet herre over oss. Vi ble stengt inne i den suksessen vi hadde dr�mt om, og det p�virket hele bandets holdning til hva vi gjorde.'

Gabriels personlige kommentar lyder:-'De andre likte ikke det jeg var iferd med � bli, mens jeg p� min side f�lte meg mer og mer bundet av bandet. All oppmerksomheten vi var til del forverret situasjonen snarere enn forbedret den, og det oppstod sjalusi..." La meg avslutningsvis f� hevde at lammet ikke har lagt seg ned for � d� p� Broadway, men lever videre i de fleste progfrelstes h�rete hjerter.

Jeg gj�r oppmerksom p� at deler av denne korte biografien er hentet fra bokserien:"Rockens historie" og diverse andre allment tilgjengelige dokumenter.