Den bortkomne sauen
Den heimkomne sauen
Langt inn på ville heia i kalde ver og vind.
Der gjekk den ville sauen, visste korkje ut ell ’inn.
Han gjekk og sveiv og dreiv der, aleine att og fram.
Med storm og uver rasa, og lite mat han fann.
Men hyrdingen han sakna den sau som borte var.
Og ut på leiting drog han i fjell og dal og skar.
Til sist så fann han sauen, forkomen, trøytt og arm.
Han tok han opp på herdi med kjærleik mild og varm.
Ja, nå var sauen frelst i frå kalde naud og natt.
Og hyrdingen han gledde seg fordi han fann den att.
Han kalla saman vener og gledde seg i lag.
Fordi den ville sauen var komen heim i dag.
Ja, eg var denne sauen som gjekk på villan veg.
Og Jesus var den hyrdingen som leita etter meg.
Han frelste meg frå synda og gav meg hjartefred.
Eg difor han vil lova i tid og evighet.
I himlen er det gleda når syndrar vender om.
I frå den vonde vegen som er så mørk og skum.
Høyr hyrdingrøysta kallar: ”Kom heim frå villan veg!”
Så vert du løyst frå synda som deg mot mørkret dreg.
(Folketone frå Setesdal)
Lukas 15.1-10 - Fortellingen om den bortkomne sauen:
Ved åpningen av et rehabiliteringssenter sa en
fremragende pedagog i sin tale: ”Om kun et barn gjennom dette hus kunne reddes
fra fordervelse på legeme og sjel, så ville alle omkostninger, all møye og
anstrengelse, som vi har hatt, være vel betalt.” Etter festen ytret en fremmed
seg i en spottende tone: ”De tok nå vel for sterkt i vei, da de mente, at alle
omkostninger og anstrengelser ville være betalt, om kun et barn ble reddet?”
”Nei, ikke hvis det ene barn var mitt”, var det alvorlige svar.
Hva innebærer det å komme bort fra Gud?
Det innebærer: - Man samles ikke i bønn
- Man sår ikke Guds ord i familien
- Man tar ikke del i de åndelige gaver
- Man bryr seg ikke om andre mennesker utenom for å få
fordeler av det selv
- Noen spiller livet sitt på narkotika, prostitusjon og
lever i en kynisk verden der egne prestasjoner og tanker betyr alt, og der Gud
ikke finnes.
Hva er dette for noe? Er det synd? Synd! Det er synd, og
synd er vondt. Synden gjør vondt, som oftest for dem som selv er ansvarlige for
den. Noen ganger smerter den uskyldige. Synd gjør vondt, og synden har stor
makt. Finnes synden i oss? Den gjør det.
Det er lett å komme bort fra Jesus. Er det slik med noen
her? – Du svarer kanskje – ja, - jeg ber ikke og virker ikke gjennom nådegaver
i kirken og lokalmiljøet, men det er ikke min skyld. Jeg lærte det aldri i min
familie. De som går i kirken tar så dårlig imot meg..... og så videre. Nåtiden
plasserer ofte skyld bort fra mennesker. Nå skylder vi på samfunnet, på
barndommen, på sykdommer eller på idealer i media. Kanskje kan disse tingene
være medvirkende til at vi kommer bort fra Gud, men vi må se i øynene. Vi er selv
ansvarlige for hva vi er og gjør. Dem som burde være hyrder og kirken er noen
steder med på å bortforklare synd i stedet for å tilgi. Å si: ”Det kan skje den
beste”, om en synd er ikke kristelig. Tar vi lett på synden, lytter vi ikke til
Bibelen.
Sauen i denne fortellingen hadde opplevd gode og
gresskledde jorder, og noen ganger mindre gress. Sauen hadde vært en del av
flokken. Men en gang så den et sted et stykke fra flokken. Jo! Gresset der så
grønnere ut. Det er vel i orden å gå litt bort for å få det gresset man vil ha.
Sikker på at ingen så ham, går sauen bort dit han vil. Men det var så spennende
der. Gresset smakte annerledes. Sauen går enda noen skritt, så noen til. Så får
sauen øye på noe som ser virkelig grønt og vakkert ut. Den blir der lenge. Der
var den alene.
Gud forventer mye av oss. Han viser og forklarer mange
ting for oss i Bibelen, og Bibelen er en sterk og streng bok. Noen ganger kan
det virke mye bedre og lettere å ikke bry seg. Vi kan spørre oss selv om ikke
troen er en tvangstrøye? Er det ikke bare vondt å la seg styre av bud. Så blir
vi demoralisert og desillusjonert. Vi kan få følelsen av å ikke ha fått vår
rett, og å ikke ha fått utfolde oss. Da slutter vi å lytte. Vi tenker: Det er
ikke så farlig. Først er det ikke farlig hva man sier om og til foreldrene. Så
er det ikke så nøye om man røyker og drikker litt, svindler litt penger,
unnlater å dele med andre, eller gi. Alle plikter irriterer oss, særlig hvis de
ikke gir oss direkte utbytte og vi kan se det. Det er ikke så farlig med
bønnene. Det er ikke så farlig med dem som sitter ensomme. Grenser for
seksualitet er ikke viktig. Det er så mye mer lettvint..... Det er så mye mer
gøy..... Det er så mye enklere...... Man må ta vare på seg selv. Man må passe
sine rettigheter. Man må vokte på sin egen fritid. Man må dyrke sine egne
interesser. Man må sikre seg sin egen arv, og bruke av den mens man lever. Man
hører refrenget i djevelens tale. Har Gud virkelig sagt at dette er forbudt,
det som er så godt.
Det finnes et paradoks. For i alt man forlater, mister
man også muligheter. Og hver gang vi mister muligheter mister vi frihet. Er
alkoholen frihet for dem som lider under den? Er det brutte ekteskapet og dens
konsekvenser frihet for dem det går ut over? Er den store avstanden mellom foreldre
og barn, bror og bror, mann og hustru frihet? Er det frihet å glemme Jesu
kjærlighet? Nei frihet er å være nær hverandre. Frihet er når vi kan elske og
tilgi overfor Guds ansikt. I teksten fra Efeserbrevet står det: ”For vi er hans
verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt
ferdige for at vi skulle gå inn i dem”. Gud trenger alle oss mennesker. Han har
en bestemt plan for hver og en, og den er det flotteste vi kan være. Det er det
fineste for oss, for hverandre og for ham. Livet i troen er livet på sitt beste
– den egentlige frihet.
Når sauen går sin egen vei. Hva gjør den gode hyrden?
Han kunne bygge et høyt gjerde. Med straff, trusler og tvang kan han få sine
til å gjøre som han vil, men han nekter oss ikke det vonde.
Gud kunne sendt krig, lyn, flom eller jordskjelv, men
han er klokere enn oss alle, og hva gjør han? Han lar oss holde på. Han vil
ikke ha øyentjenere som bare gjør hans vilje når det truer straff, han vil ha
hjertene våre, og dem leter han etter.
Hyrden kunne sagt: Sauen har stukket av – jaja – nå kan
den ha det så godt. Som man reder ligger man! Det var sauen selv som satte seg
i dette uføret. Nå får rettferdigheten bare gå sin gang. Nå har denne sauen
provosert meg nok. Nå vil jeg med glede se på at den går til grunne. Det var
slik fariseerne og de skriftlærde reagerte når Jesus tok til seg tollere og
syndere. Slik reagerer kristne i dag også. Vi må vokte oss for det. Hvis noen
går seg bort, bør det ikke vekke vår selvgodhet og nedlatenhet. Det bør vekke
vår dypeste medlidenhet. Kjærlighet håper alt, men lunkenhet og
kjærlighetsløshet har alltid en eller annen grunn å anføre, hvormed den gir
sine unlatelsessynder skinn av dyder.
Hyrden vil ikke miste en eneste en. Han leter. Han vil
ikke bare tilgi, men han vil holde gjestebud og glede seg over sauen som var
kommet bort, men som ble funnet igjen.
Vi leser også beretningen om sølvpengen som ble borte.
Hvorfor vil denne kvinnen gjøre seg så stor møye med en eneste mynt? Og hvorfor
er hun så glad for å finne den? Det er absurd. En fest må vel være mye dyrere
enn en enkelt mynt. Noen sier at denne mynten kan være en del av et brudebånd,
men det står jo ikke noe om det her. Det er bare en mynt? Slik tenker vi. Men
slik tenker ikke Gud. Det at Guds kjærlighet er så stor er helt ubegripelig.
Det er nettopp det fantastiske med den. Ingen er for ubetydelig, ikke en sau,
ikke en mynt og ikke et lite barn.
Når det skal velges en ny president i USA, går det en
mektig bevegelse og en uhyre reisning gjennom hele landet. Fra staten Maine til
California er det neppe en avis som ikke på hver side bringer noe om
valgkandidaten. Det hele folk er opphisset. Jeg betviler dog at man i himmelen
tar videre notis av en sådan begivenhet. Ville det norske kongehus legge ned sitt
verv så ville hele landet settes i bevegelse, og alle ville interessere seg for
denne begivenheten. I himmelen ville derimot dette blitt ganske oversett. Men,
skjer det i dag i denne time at en mann eller kvinne angrer sine synder. Da
blir det straks offentliggjort i himmelen. Der ser man nemlig ganske annerledes
på tingene enn her på jorden. Hva som der synes stort for oss, gjelder der for
smått, og hva som synes oss ganske ubetydelig, kan der oppe ha meget stor
verdi.
(Ære være Faderen, Sonen og Heilage Ande, som var, er og
vera skal ein sann Gud frå æve og til æve, Amen)
Salmeval:
Åpningsalme: 307 Til himlene rekker din miskunnhet Gud
Mika 7.18-19 Hvem er en Gud som du?
Høgmessesalme: 417 Mer hellighet
Ef. 2.1-10 Fra død til liv
Salme før preik: 456 Eg ropar høgt or djupet
Preik: Luk. 15.1-10 Den ene sauen og de nittini
Salme etter preik: (Lokal salme) Den heimkomne sauen
bare orgel under offer
Nattverdsalme 677.1-3 Guds menighet lukk opp din munn
Salmer under nattverden:
677.4-6
Guds menighet lukk opp din munn
(449
Ren og rettferdig)
Avslutningssalme: 500 Her går en trofast gjeter