Dette er utskriftsversjonen av teksten p� http://www.geocities.com/iglu01/no/hovedoppgave.html
Hvilken kultur skal bevares?
Minoritets- og etnopolitikk i Sameland
- En hovedoppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Basel i august 2000 -
En stor del av problemene mellom majoritet og minoritet skyldes en realitetsfjern tankegang: Tankegangen om at menneskeheten er delt opp i forskjellige kulturer med eget spr�k, egen historie og tradisjon. Dette viser jeg i hovedoppgaven min som retter et kritisk s�kelys p� norsk minoritetspolitikk i Nordnorge og den samiske etnopolitiske bevegelsen.
Samene regnes som urbefolkning i Nordskandinavia og Nordvest-Russland. Som indianerne i Amerika, maoriene i New Zealand, aboriginierne i Australia og inuittene i Gr�nland, Kanada og Alaska er de blitt kolonialisert av en innvandrende befolkning, som tok deres land, forba dem � snakke deres spr�k og tvang dem � gi opp deres m�te � leve og tenke p�. Men i de siste ti�r har mange etnopolitiske bevegelser vokst fram i hele verden og kjempet for urbefolkningenes rettigheter - ogs� i Norge.
Etter � ha studert ett �r i Troms�, fulgt med i debatten om den samiske spr�kloven og om retten til land og vann i Finnmark i flere �r, ble jeg mer og mer klar over at saken ikke er s� enkel som sameaktivister, politikere, byr�krater og noen antropologer og journalister vil ha det til. Det fins sp�rsm�l som sjelden ble tatt opp.
Problemstillingen
Hva for eksempel inneb�rer det � kreve samenes rett til selvbestemmelse? Skal det opprettes en samisk stat eller et selvstyrt omr�de? Og hvor? Hva med nordmennene og kvenene (finske innvandrere) som har bodd der i mange generasjoner? Hvem regnes som same? Hva med alle de med "blandet" bakgrunn som utgj�r majoriteten i Finnmark? Hvem bestemmer over disse sp�rsm�l?
Og hva med retten til � bevare og videreutvikle samisk kultur (som ble lovfestet i Grunnloven i 1988) ? Hvilken kultur?
Er samisk HipHop like mye del av denne kulturen som den tradisjonelle joiken? Hvem f�r definere hva som er samisk?
Et omstridt kulturbegrep
I oppgavens f�rste kapittel viser jeg hvor popul�r tankegangen, som definerer mennesker som b�rer og representant av sin kultur, er blitt siden 1800-tallets nasjonalister hadde spredt den. Mest tankevekkende er at b�de h�yre- og venstresida opererer med tanken om avgrensede kulturelle grupper og bruker uttrykk som kulturell renhet, autensitet og opprinnelighet. Antropologer derimot har kritisert denne tenkem�ten spesielt siden Fredrik Barth's reader "Ethnic Group and Boundaries" utkom i 1969.
Hvor lite brukbar kulturkonseptet er viser Nordnorges flerkulturelle historie og mangfoldet blant samene som er tema for kapittel 2. Gjennom hele historien har det v�rt kontakt mellom forskjellige folkeslag. Allerede p� 1300-tallet var Nordnorge en del av det europeiske handelssystemet. Med innflyttere fra bl.a. Danmark, Nederland, England og Island utviklet det seg en internasjonal kystkultur, samekoftene var inspirert av europeisk mote.
En sentral rolle for forst�elsen av de nyere debattene er uttrykket "Det tre stammers m�te" som peker p� at nordmenn, samer og finske innvandrere (kvener) har bodd sammen i mange �rhundre. To- og trespr�klighet har v�rt vanlig. Mange s� seg selv som "blandning". Etniske grenser var mindre relevante enn grenser mellom samfunnsklassene (lokalbefolkning - �vrighet).
Samisk mangfold
Dessuten fins det et stort mangfold innenfor det samiske samfunnet, basert p� tradisjonell n�ringsvei (fjell-/reindriftssamer, sj�samer), bosted (by-land, nord-s�r), alder etc. Det er selvsagt at det finnes mange konkurrerende forestillinger om det gode livet.
Det tredje kapittel handler om den samiske etnopolitiske bevegelsen, om kampen � f� tilbake det som ble tapt: land og vann, samisk spr�k og selvrespekten. M�let for norsk politikk fra midten av 1800-tallet til rundt 1950 var � eliminere hele den samiske kulturen som ble sett p� som mindreverdig og som et "unasjonalt element".
Samiske debatter
Det var p� 50-tallet at samene begynte � organisere seg. Men f�rst med protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget fant samiske sp�rsm�l geh�r og st�tte ogs� i S�r-Norge. Samtidig splittet bevegelsen seg i en fraksjon som var loyal mot kongen og en mer radikal fraksjon i opposisjon mot det norske samfunnet. Mange sj�samene s� kritisk p� samebevegelsen som betraktet reindriftssamene som de "mest autentiske samene" og sj�samene som fornorsket, tilpasset og derfor uinteressant - et syn som ogs� en del antropologer forfektet.
Samene er en mangfoldig gruppe med ulike syn og interesser. Det viser ogs� debattene om innf�ringen av den samiske spr�kloven. Noen s� innf�ringen som en seier. Andre fjernet eller skj�t p� de nye to-spr�klige veiskilt og holdt barna borte fra samisk-undervisningen. Like heftig er debatten om retten til land og vann. Noen krever at hele Finnmark blir styrt av samene, mens flertallet er mot politikk p� etnisk grunnlag: Det ville �delegge for samhandlingen med nordmennene, dessuten ser mange skillet mellom nordmenn, samer og kvener som kunstig og f�ler seg som "blanding".
Samisk nasjonalisme
Samebevegelsen bidro til at samene fikk et mer positivt selvbilde. De er blitt en anerkjent del av det norske samfunnet med en egen elite. Men den har ogs� splittet befolkningen.
Splittelsen skyldes at ideologien i den etnopolitiske bevegelsen er den samme som den norske stat brukte under fornorskningen av samene og som er hovedgrunnen til at nordmenn lenge har sett p� samene som fremmedelement i Norge: nasjonalismen og dens utgangspunkt i at menneskeheten er delt opp i avgrensbare homogene kulturer og nasjoner.
Et transetnisk perspektiv
I det siste kapittelet fors�ker jeg � vise alternativer til en nasjonalistisk politikk. Det jeg g�r inn for er et s�kalt transetnisk perspektiv i etno- og minoritetspolitikk, kombinert med regionalisme og n�rdemokrati.
Et transetnisk perspektiv g�r ut fra erkjennelsen at mennesker har flere identiteter og at den etniske identiteten ikke alltid er den viktigste. Kanskje en ung samisk technomusikk-tilhenger har mer til felles med en sveitsisk technomusikk-tilhenger enn med en gammel reinsdyrgjeter?
Jeg synes en burde f�rst definere de relevante enhetene: Hvilke grupper er innblandet? Mange antatt etniske konflikter (f.eks. sp�rsm�l om land og vann) vil vise seg � v�re konflikter mellom forskjellige �konomiske og politiske enheter eller samfunnslag, om ulik fordeling av makt eller �konomiske ressurser. Regionalisme og n�rdemokrati ville involvere de som er ber�rt bedre og forebygge konflikter. Eksemplet fra en skole ved den tysk-franske grensen viser hvordan en mer regional orientert l�replan kan bidra til en "open-mindedness", en bedre forst�else av verden, en forst�else om nasjon og stat som noe mangfoldig og interessant ogs� utenfor hovedstadsomr�det og som del av den store verden.
Lorenz Khazaleh, 11.1.2003 / 3.8.03