Dette er utskriftsversjonen av teksten p�
http://www.geocities.com/iglu01/no/attac-jorgensen.html
For en rettferdig globalisering
En bok om fenomenet Attac av Sten Inge J�rgensen
�konomien er globalisert, men ikke politikken. Attac trenger seg inn i dette vakuumet som frav�ret av politisk styring av globalisering har skapt. Attacs suksess avhenger av medlemmenes evne til � samarbeide med politiske motstandere. Det skriver Morgenblad-journalist Sten Inge J�rgensen i boka "Attac og globaliseringen".
Boka beskriver fenomenet Attac som er den raskest voksende politiske bevegelse p� 30 �r verden over. Attac vil gjennom en rekke krav styrke demokratiet og ikke overlate alt til markedskreftene. "Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap krever tilbake makten over verdens framtid", heter det i Attacs internasjonale plattform. Attac bygger p� de sterke fellesinteressene p� tvers av landegrensene som ofte blir skjult bl.a. i media.
Boka er lettlest, den er skrevet av en journalist som vil forst� og forklare og ikke overbevise. Den er en av de mest n�ytrale b�kene om globalisering og er nyttig lesing b�de for tilhengere og motstandere av Attac og for alle som vil skaffe seg et overblikk.
Demokratisk underskudd
At verdens�konomien mangler et reguleringsmekanisme og at det utgj�r et demokratisk og fordelingsmessig problem blir klart i J�rgensens kortportretter av viktige overnasjonale akt�rer som FN, WTO, G8, Verdensbanken og EU. Felles for organisasjonene er at de rike og mektige land bestemmer og at en ideologi - neoliberalismen - r�r. Neoliberalismen g�r inn for fri handel av varer og tjenester med minst mulig styringsmuligheter for staten.
FN har ikke mer enn et stort moralsk appell. Forestillingen om at alle stater har samme rettigheter og at det finnes visse spilleregler som alle m� f�lge (menneskerettigheter) er noe historisk nytt. Problemet er at den ikke har noen beslutningsmyndighet. Kravet om enstemmighet vanskeliggj�r arbeidet, det er f� saker alle er enige om. Dessuten er USA "likere enn andre" og dominerer FN altfor mye.
EU demper riktignok USAs liberalistiske politikk og vektlegger milj�, sosial sikkerhet og kulturelt mangfold, EUs distriktspolitikk bidro til omfordeling av ressurser fra rike til fattige europeiske land. Men i praksis tar EU altfor mye hensyn til n�ringslivets interesse.
Hvilken politikk som f�res i et land overlates dermed mer og mer til de mektige bedrifter og finansmarkedet som er underlagt kravet om h�y avkastning.
Valutakursen er blitt en stadig viktigere faktor for de enkelte lands �konomiske utvikling. Den p�virker/bestemmer alt fra l�nnsoppgj�r til rentesettelser p� v�re l�n og setter rammebetingelser for n�ringslivet. Valutaspekulanter som er ute etter kortsiktig gevinst kan forstyrre et helt lands �konomi.
Bedrifter f�r drive fritt med "outsourcing" og "downsizing": Outsourcing betyr at selskapene lar eksterne bedrifter ivareta deler av produksjonen. Skulle markedet for produktet plutselig svikte, har man intet ansvar for � l�nne de menneskene som skulle produsere det. Markedsrisikoen blir flyttet over til arbeiderne. "Downsizing" er popul�r selv blant bedrifter med store overskudd: De f�r store kurshopp n�r de varsler oppsigelser. Samtidig er fagbevegelsen svekket: Ansatte i de rikere land arbeider i st�rre grad individuelt og f�r ikke den samme gruppef�lelsen med fagforeningen som tidligere. I de fattige land f�r de arbeiderne ofte ikke organisere seg. Samtidig er fagforeningens arbeid blitt mer og mer nasjonalt orientert og fokuserer mindre p� global solidaritet.
Nye politiske organisasjonsformer
Som nevnt forandrer den �konomiske globaliseringen de politiske partiers rolle. Partier styrer mindre, de er tilretteleggere, skriver J�rgensen. Derfor melder seg mange mennesker som vil engasjere seg, inn i NGOer (non-governmental organisations) eller CSOer (Civil Society Organisations) som de ogs� blir kalt.
Verden blir utfordret av nye politiske uttrykksformer.
"Reclaim the Streets" arrangerer gatefester for � vinne tilbake gata som de f�ler er okkupert av de transnasjonale selskaper med sine merkenavn: "If you want to control the city, you have to control the streets."
"Culture jamming" betyr at en manipulerer kjente merkenavn og bruker deres egne metoder i aksjoner mot dem. Juksepressekonferanser kan avsl�re medias roller og skjerpe befolkningens kritiske sans overfor media. "For � f� oppmerksomhet m� du manipulere." Adbusters (som J�rgensen ikke nevner) er et internasjonalt nettverk av "culture jammers" som under demonstrasjonen mot Verdensbanken i Oslo i juni 2002 utga en tabloidavis kalt VB etter oppskrift av VG.
Kampanjen "rettferdig handel" er if�lge J�rgensen den som har st�rst mobiliseringspotensial. Konsumenter kan tvinge selskaper til � oppf�re seg slik de �nsker ellers kj�per de ikke varene deres. Antallet p� fair-trade-produkter (kaffe, te, bananer) vokser betydelig. Uavhengig av det p�virker eksistensen av slike produkter og den �kende kunnskapen om de etiske aspektene ved internasjonal handel folk flest, statlige myndigheter og n�ringslivet selv.
Hvilken globalisering?
Attac er en utradisjonell bevegelse i den forstand at den favner s� bred og konsentrerer seg p� f� sentrale saker som alle er enige om. Det er ogs� snakk om en bevegelse som er mer fokusert overfor global kompleksitet enn de tradisjonelle partiene. Attac er desentralt organisert, lokallagene gj�r det viktigste arbeidet.
Men Attac er ikke revolusjon�r, p�peker J�rgensen. Bevegelsen �nsker reguleringer for � f� systemet til � fungere bedre. Attac er verken motstander av globalisering eller frihandel. Attac �nsker heller mer globalisering, men av et mer rettferdig slag, ledet av FNs erkl�ring om menneskerettigheter. Frihandel er mer komplisert ettersom det finnes maktstrukturer utenfor det rent handelstekniske som bestemmer hvem som vinner og taper i konkurransen. I Brasil brukes store landarealer til � produsere genmodifisert soya som eksporteres som grisefor til Vesten samtidig som landet har 60 millioner sultne mennesker.
Attacs saker
Noen av sakene som Attac konsentrerer seg om er innf�ring av Tobin-avgiften, gjeldssletting av u-landsgjelda og avskaffelse av skatteparadiser.
Tobin-avgiften er en avgift p� valutatransaksjoner p� 0,05-0,1% - dette bel�pet er selve levebr�det for valutaspekulantene. Avgiften skal begrense omfanget av valutatransaksjonene som kan forstyrre et lands �konomi. Avgiften skal begunstige langsiktige seri�se investorer p� bekostning av spekulantene. Det er uklart hvordan avgiften kan innf�res og Attac �nsker en bred debatt.
Avskaffelse av skatteparadiser er kravet som har st�rst st�tte blant regjeringer verden over. Som illustrasjon: Rupert Murdochs selskap News Corp har en �rlig inntekt p� 40 milliarder kroner, men betaler bare 1,5 milliarder kroner i skatt fordi 60 av selskapets avdelinger er lokalisert i skatteparadiser.
Attac �nsker � verne de statlige pensjonsordninger som var ett av kjernemomentene under utviklingen av velferdsstatene i det forrige �rhundret. �konomiske og politiske krefter �nsker � bygge den ned og parallelt styrke private ordninger som pensjonsfond. Pensjonsfond �ker finansmarkedets makt og f�rer til at enda flere omr�der underlegges dets krav om h�yest mulig avkastning.
WTO arbeider n� med GATS (General Agreement on Trade of Services) som er noen av de mest kontroversielle forhandlingene i institusjonenes historie. I mange aktivisters �yne representerer denne prosessen begynnelsen p� slutten for offentlige tjenestetilbud. Stadig st�rre deler av helse- og utdanningssektoren kan havne p� private transnasjonale selskapers hender. Attac �nsker � stanse videre forhandlinger innen GATS.
Gjeldssletting for de fattigste land er et kjernekrav som Attac stiller med andre CSOer og aksjonen Jubilee 2000 (som norske SLUG er en del av). Selv om en del av skylden for gjeldskrisen ligger hos de fattige landene selv, ser f� noen rettferdighet i at innbyggere i de fattige land skal bruke nesten alle sine penger til � betale l�n de selv aldri har nytt godt av. Nye demokratier sliter med l�n som Verdensbanken har gitt mens de var et diktatur. Den rike verden f�r tilbake 13 kroner i gjeldsbetjening per krone som gis i utviklingsbistand.
Attac Norge
Attac Norge ble grunnlagt den 31. mai 2001 av avisa Morgenbladet. Mellom 700 og 800 m�tte opp p� stiftelsesm�tet. Attac fikk bred st�tte, delvis ogs� fra establishment som for mange representerte en fare. Men i konkrete saker (Verdensbanken etc) viser seg forskjellene. B�de representanter fra organisasjoner som for eksempel Norsk Folkehjelp og Redd Barna, samt Norsk Transportarbeiderforbund, Natur og Ungdom, Norsk Bonde og Sm�brukerlag og Nei til EU og politiske partier var med. Bare H�yre og Fremskrittpartiet avviser Attac. H�yre grunnla Motattac.
Et typisk norsk problem var og er holdningen til EU. Det ble vedtatt � ikke ta stilling, bare til EUs politikk. Som spesiell norsk sak ble det vedtatt � overv�ke bruken av det norske oljefondet og reise debatt om norsk WTO-politikk.
Framtida
J�rgensen er optimistisk hva Attacs framtid ang�r. Det eneste som taler mot en suksessrik ATTAC-bevegelse er medlemmene selv. Enkelte har store problemer med � samarbeide med politiske motstandere og vil gjerne bruke ATTAC som et middel i en mer ideologisk politisk kamp. Fare p� ferde er det dessuten hvis �nsket om "nasjonal selvr�derett" som er en sentral motivasjon for en betydelig gruppe Attac-involverte, blir toneangivende for Attac arbeid.
Lorenz Khazaleh, 28.7.02