Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk
skrevet for avisa Utrop, 30.7.04
Ingen kjendis �pner Riddu Riddu festivalen. Det er langt til n�rmeste hotell: Alle m� overnatte i telt. Bortsett fra produsenten f�r ingen av de rundt 60 hjelpere som jobber �ret rundt for festivalen og de andre 400 frivillige l�nn. Likevel klarer bygda � skape et av de viktigste areane for verdens urfolk og huse mer enn 3000 tilreisende fra hele verden. Kanskje mer enn noe annet tiltak har festivalen bidratt at samer, inuitter, maoriene og andre urfolk kan v�re stolte av sin bakgrunn. Og det uten velmenende taler om det flerkulturelle.
"Goaskinviellja, Goaskinviellja..." Det er fredag kveld, rundt midnatt. Mari Boine, "dronningen av Sapmi" (Sameland), entrer scenen og �pner knappt munnen sin. Rundt meg har de fleste allerede begynt � synge refrengen. Allsang p� samisk under �rets Riddu Riddu Festival i K�fjord. Unge og godt voksne. Kledd i samiske drakter i bl�tt, r�dt, gult og hvitt. De overnattet ikke i vanlige telt men i lavvoene med reindyrskinn inne og et b�l i midten.
|
|
Mari Boine - allsang p� samisk
|
N�r identitet blir et stigma
1971 publiserte den norske antropologen Harald Eidheim en etterhvert ber�mt artikkelsamling: "When ethnic identity becomes a social stigma." Han forteller at den samiske identiteten i kyststr�kene bare ble vist "bak kj�kkend�ra". N�r han snakket med dem, skr�t sj�samene av hvor moderne de var, jo, skikkelige nordmenn var de! De elsket � snakke om moderne fiskeriteknikker og fra reisene i utlandet. Det tok en stund f�r de fortalte ham at de var "a kind of Lapp" (en slags same). De innr�mmet at de helst skjuler den samiske identiteten. De skammer seg over � v�re same, over � bli sett p� som mindreverdig og usivilisert. Dette stigma er noe som de ville spare ungene sine for. Det f�rte til at mange i Nordnorge vokste opp uten � vite at de hadde samisk bakgrunn.
P� begynnelsen av 1990-tallet ble den samiske spr�kloven innf�rt: Oppl�ring i samisk spr�k ble delvis obligatorisk. K�fjord flyttet noen bokstaver framover i telefonkatalogen: P� samisk heter K�fjord nemlig Gaivuotna. Kommunen fikk ogs� nye veiskilt med b�de det norske og samiske stedsnavnet p�. Det ble mye br�k: Gamle s�r ble revet opp. Befolkningen ble splittet og bildene med de s�nderskutte samiske veiskilt i K�fjord gikk gjennom media. - Det er skremmende � se hvor vidt fornorskningsprosessen har kommet at en ikke t�r v�re stolt av bakgrunnen sin og spr�ket sitt, sa K�fjords ordf�rer �ge Pedersen til avisa Nordlys den gang (13.3.1995).
Riddu Riddu - en liten storm ved kysten
Samtidig dannet det seg en samisk ungdomsforening som ville gj�re ungdom bevisst og stolt over sin samiske bakgrunn, revitalisere sj�samisk kultur og identitet, samt v�re nyskapende. Festivalen Riddu Riddu - som betyr liten storm ved kysten - ble f�dt. I�r fant festivalen sted for 14.gang. Etter mange �r med f� ressurser men desto st�rre dugnads�nd klarte Riddu-gjengen � skape st�rre forst�else og repekt for det samiske.
|
|
|
- Ved � vise fram fargene i oss, �pner Riddu Riddu ogs� �ynene blant ikke-samer, sier den verdenskjente samiske artisten Mari Boine. Hans Kristian Amundsen, sjefredakt�r i Nordnorges st�rste avis Nordlys, er spesielt r�rt over at det er blitt naturlig for ungdommen � framst� som same. - Med utgangspunkt i den sj�samiske kulturen har man hevet perspektivet og tatt oppgj�r med b�de egne og andre fordommer, sier han. I fjor�rets leder skrev han: Hvis Norge hadde en oppeg�ende kulturminister, hadde hun bes�kt Riddu Riddu. I �r gjentok han oppfordringa.
- Det er ungdommer som har startet dette, forklarer festivalleder Lene Hansen (33) til Utrop. Ungdommer er bedre trendsettere enn politikere. N� klarer en ikke � sy s� mange samekofter som det blir bestilt. Vi har klart � forsone oss med historia.
Internasjonalt perspektiv
Viktig for festivalens suksess er det internasjonale perspektivet. Etter hvert har det dannet seg et stort nettverk mellom samer, inuitter p� Gr�nland og Kanada, maoriene i New Zealand, sanfolket i Botswana og andre urfolk. En lager ikke bare musikk sammen (som for eksempel samiske Johan Sara med maori-gruppa Wai). En st�tter ogs� hverandre i kampen om politiske rettigheter.
|
|
Maori-bandet Wai fra New Zealand sammen med Johan Sara jr fra Sapmi
|
For artistene betyr anerkjennelsen i andre land mye. En har lidd samme skjebne i m�tet med majoritetssamfunnet, spesielt n�r det gjelder undertrykkelsen av ens spr�k og kultur.
De to sangerne i maori-bandet Wai var tydelig r�rt, da de sa under konserten: "Det er en �re � spille for s� mange samer og synge p� v�rt eget spr�k. Det er et stort privileg!" Stor applaus. "Det er det som er s� bra med � reise verden rundt: Vi blir alle s�stre og br�dre."
- Vi har tapt mye, sier Lene Hansen til Utrop. - Her p� Riddu Riddu har vi en arena hvor vi kan vise fram v�re nasjonale symboler og la oss inspirere av andre.
Popul�r og dristig strupesang
Den tradisjonelle strupesangen blant inuittene var i ferd med � d� ut p� 50-tallet. N� er den blitt like popul�r i Kanada som joiken blant samene som har v�rt forbudt helt fram til 60-tallet. Strupesangen er veldig popul�r blant festivalpublikummet. En viktig l�rdom for noen var at urfolksmusikk ikke bare er for spesielt interesserte.
Strupesang h�res kanskje s�r ut hjemme p� CDen, men oppf�rt p� scenen trenger en ikke v�re en innbitt tilhenger av etnisk musikk for � kunne like den. Blant inuittene er det vanligvis to jenter som strupesynger samtidig. De holder om hverandre og ser hverandre i �yne, mens de imiterer lyder fra naturen. - Strupesang har ofte et element av konkurranse i seg. Den som ler f�rst, har tapt, forklarte Maaki Putulik og Laina Grey i en pustepause p� scenen. Og latter ble det nok av - b�de p� scenen og blant publikum!
|
|
Sanfolket - dansere fra Botswana
|
P� �rets festival fikk vi ogs� oppleve strupesangen fra Sibir. Spesielt oppfinnsom var gruppa Olchey fra Tuva. De hadde med seg en DJ som akkompagnerte strupesangen med moderne elektroniske klubbrytmer. Det ble en helt enest�ende miks med hitpotensiale, som en kunne danse til og dr�mme seg vekk med.
P� samme m�te som samene har fornyet joiken med elementer fra jazz, rock og verdensmusikk, har ogs� strupesangen blitt beriket med nye impulser. Spesielt dristig var samarbeidsprosjektet mellom Oslo-bandet Origami Arktika og den kontroversielle strupesangeren Tanya Taraq Gillis fra Kanada. Her ble tradisjonell norsk folkemusikk blandet med uvanlig strupesang som best�r av de rareste men rytmiske lydene. Stemningen ble toppet da de inviterte danserne fra Naro Giraff Group fra Botswana (av en eller annen grunn ofte bare kalt "sanfolket") p� scenen.
Dugnads�nden: St�rre enn oss selv
Som tilreisende undres en over hvordan det er mulig for ei lita bygd som Manndalen � f� til noe s� stort. Ved siden av konsertene finner nemlig ogs� et filmfestival sted som varer i fem dager fra kl 11 til kl 18. Dessuten fins det et barnefestival, kunstutstilling og kurser og seminarer blir arrangert. P� en mirakul�s m�te klarte kokken Tommy Eriksen ogs� � lage nok mat til oss alle og ivareta lokale matradisjoner samtidig (finnebiff, bacalao, sei og bidos (reinsdyrsuppe)) og festivalen kunne innfri alle krav for � f� tildelt sertifikatet milj�fyrt�rn.
|
|
Det er langt til n�rmeste hotell. P� leiren er det fest d�gnet rundt
|
Det er r�rende � se bygdefolkets entusiasme i filmen "St�rre enn oss selv" som sosialantropologen og tidligere festivalleder Anita Lervoll fra Universitetet i Troms� har laga. Nesten hele bygda er i sving, b�de samer og ikke-samer. De fastboende flytter ut av hytter og hus for � gi husrom til gjestene fra den store verden. De forvandler enger og sletter til store campingplasser, lager vannledninger, veier, gjerder, samler s�ppla etter festivalens slutt og s�rger til � med for at festivaldeltakerne kommer seg tilbake til Troms�.
Riddu Riddu er en viktig sosial institusjon: Mye folk samles, ogs� de som har flyttet utenfor kommunens grenser kommer tilbake for � hjelpe til. For mange er det sosiale faktisk viktigere enn selve musikken. P� leirplassen oppholder det seg ofte mer folk enn foran scenen. Noen har til og med tatt med egen sofa som de har f�r lagre i et skur p� festivalomr�det til neste gang. P� leirplassen - av en eldre dame kalt for "syndens pol" - fins det et eget program med gitarsang, lassokasting, joiking og mye �ldrikking selvf�lgelig.
Inn i statsbudsjettet?
Men festivalledelsen frykter at grensen er n�dd for mange frivillige. - Vi sliter mye, sier Lene Hansen. M�let fra festivalledelsen og K�fjord kommune er � f� faste bevilgninger over statsbudsjettet. De f�r st�tte fra avisa Nordlys: "Med en stab p� kun en og en halv stilling, og ut fra en bygd p� 800 mennesker, har Riddu-folkene egentlig utrettet et lite mirakel. N� fortjener de hjelp fra oss andre."
P� sp�rsm�let fra Utrop om festivalens �nd kan bevares n�r det blir mer profesjonelt gjennom mer penger fra staten, svarer Lene Hansen:
- Det er frivilligheten som skaper �nden og slik vil det ogs� bli framover. Vi trenger en bedre administrasjon og m� skape et st�rre forutsigbarhet.
:MENY:
Startsideskriv kommentar / gjestebok
SE OGS�:
Globalisert folkemusikk - om Folkemusikkfestivalen i F�rde (egen tekst, 24.8.05):LES MER:
Riddu-Riddu - hjemmeside (artikler og bilder)Riddu Riddu Fotoalbum av Siri Johnsen, Senter for samiske studier
Kom, Valgerd! (�nsket fra festivalen og K�fjord kommune om at Riddu Riddu m� anerkjennes av nasjonale politiske myndigheter b�de rett og rimelig.Vi stiller oss bak kravet om at Riddu Riddu m� bli Norges femte knutepunktfestival - Nordlys, 19.7.04)
Riddu er en folkefest (Aldri f�r har Riddu Riddu trukket s� mange mennesker til Manndalen. I l�pet av tre dager bes�kte omkring 3500 mennesker urfolksfestivalen - Nordlys, 19.7.04)
Nunavik rocks Norway (Some Sámi now consider Riddu Riddu to have more political importance than Norway's Sámi Parliament or the Nordic Sámi Council - Nunatsiaq News, Canada, 16.6.04)
Riddu Riddu: Trendy � v�re sj�same? (F�r var det synd og skam � v�re sj�same. N� mener mange det er trendy. Det har ikke minst Lene Hansen og Riddu Riddu-festivalen s�rget for. Den �rlige, sj�samiske kulturfestivalen startet som en grillfest med et par musikkinnslag. N� er den blant landets viktigste kulturarrangementer - Dagbladet, 13.7.04)
Samiske veivisere er utnevnt (Navnene p� de tre veiviserne er Ellinor Marita J�ma, Grong, 24 �r, Inga Mikkelsen, Drag, 18 �r og Ánte Siri, Kautokeino, 20 �r. Disse ble offentliggjort av statssekret�r Anders J.H. Eira under Riddu Ri??u festivalen. Veiviserne skal reise rundt og formidle kunnskap om samiske forhold - Kommunal- og regionaldepartementet, 16.7.04)
The Throat Singers of Tuva (Testing the limits of vocal ingenuity, throat-singers can create sounds unlike anything in ordinary speech and song--carrying two musical lines simultaneously, say, or harmonizing with a waterfall - Scientific American, 20.9.99)
LINKER TIL NOEN AV MUSIKKGRUPPENE
Drum Drum fra Papua New Guinea (Now based in Darwin in the far north of Australia, Tau, Airi and the other members of Drum Drum are undoubtedly one of the most innovative contemporary groups in the South Pacific featuring dancers and classically trained musicians from PNG, Fiji and Australia)Wai fra New Zealand (The WAI 100% sound features guest vocalists singing in traditional tone, indigenous percussion (poi), and action sounds are all incorporated and complemented by contemporary jungle, funk, reggae, hip-hop and deep house grooves)
Taima, Inuit-band fra Canada (�Taima� means �Enough! It�s over. Let�s move on...� TAIMA carries the idea of renewed and better relationships between �Whites� and Inuit people. The duo says �taima� to the time when Inuit felt victimized and repressed)
Vajas (Troms�) (Vajas (Ekko) er energien fra m�tet mellom tre arktiske stemmer: De samiske joikene til Ánde Somby, fiolin- og sangstemmen til Kristin Mellem, og de sf�riske lydreisene som Nils Johansen gir oss)
RIDDU RIDDU 2005
Den 14. Riddu Riddu-festivalen: "The best Riddu Riddu ever� (riddu.com, 17.7.05)
"Regn med Riddu Riddu (Med sine 3000 bes�kende fra inn og utland er kanskje ikke Riddu Riddu-festivalen i K�fjord Norges st�rste kulturfestival. Men den er en av de viktigste - Troms Folkeblad, 18.7.05)
Fargerik feiring (Nordlys, 18.7.05)