Teksten er hentet fra
http://www.geocities.com/iglu01/no/globalisering/konferanse03.html
- Klart kan vi forandre verden
Uvanlig optimisme p� Globaliseringskonferansen
Det er lett � demonstrere mot Verdensbanken, mot nedlegging av postkontorer og privatisering av kommunale tjenester. Men hva er alternativene? Er det mulig � ta makta fra de multinasjonale selskapene n�r en innf�rer direkte demokrati? Skal vi opprette et Verdensparlament? Er en skatt p� valutatransaksjoner tingen? Eller skal en prioritere lokale aksjoner? Over 1200 mest unge mennesker diskuterte p� Globaliseringskonferansen i Oslo med gjester fra sosiale bevegelser fra hele verden utveier av et mer og mer pengestyrt samfunn.
Den s�kalte globaliseringskritiske bevegelsen har v�rt ganske taus n�r det gjelder � presentere utveier. Forrige Globaliseringskonferanse var heller ikke noe unntak. N� har bevegelsen f�tt kritikk innenifra og satt derfor alternativene i sentrum av �rets konferanse som fikk tittelen "Utveier". F�lgende sp�rsm�l skulle if�lge programmet behandles: Finnes det alternativer til en politikk som f�rer til krig i Irak?
M� m�ter mellom ulike religioner og sivilisasjoner resultere i konflikt? Kan vi velge en annen �konomisk vei, enn den som f�rer til utflagging og avindustrialisering i Norge? M� vi velge mellom subsidier til norske b�nder, eller st�tte til b�nder i s�r?
Kritikerne har alts� grunn til � v�re forn�yde. Arrang�rene var ogs� flinkere til � integrere flyktninger og innvandrere. De ga mer rom til debatt og til � synliggj�re uenighetene innad i bevegelsen. Det kulturelle tilbudet om kvelden var ogs� st�rre og bedre enn ifjor. Changemaker overrasket deltakerne i pausen med en kreativ akskjon i sammenheng med kampanjen Slett diktatorgjelda.
Men til tross for mer reklame m�tte ikke mer folk opp enn ifjor. Folk over 30 �r var nesten like frav�rende som journalistene. Bare Klassekampen dekket konferansen i sin helhet.
Ingen massebevegelse
1250 deltakere er mange, men n�r en g�r hjem gjennom Oslos gater og ser alle de folkene som IKKE m�tte opp (og som aldri kommer til � m�te opp), husker venner og bekjente som stort sett ikke er interesserte i global politikk, n�r en leser Aftenposten som prioriterer � skrive om at "Kj�leskapet avsl�rer hvem du er", da blir en klar over dette: Bevegelsen for en mer rettferdig globalisering er ikke en massebevegelse. Lederskribenten i Nationen peker p� noe viktig: "Vi kan gj�re minst to feil i forhold til den nasjonale og internasjonale bevegelsen som er kritisk til globaliseringen og fordelingen av makt og ressurser. Vi kan undervurdere den - og vi kan overvurdere den."
- Klart kan vi forandre verden
Likevel: Innlederne var mer optimistiske enn noensinne. Nesten med religi�s patos fremmet de budskapet "Klart kan vi forandre verden" (som faktisk stammer fra Kirkens N�dhjelp sin ungdomsorganisasjon Changemaker). Demonstrasjonene mot krigen i Irak viste at en liten gruppe aktivister kan mobilisere massene. P� WTO-toppm�tet i Cancun allierte de fattige landene i S�r seg og vraket hele m�tet. Mange innledere betegnet det som skjedde i Cancun som en seier: De fattige landene kunne st� imot presset fra de rike landene og stoppe en ytterligere liberalisering og "kolonisiering" (som noen ser det). Andre minnet om den suksessfulle kampanjen for � slette gjelda til de fattige landene. Med stor optimisme ble derfor en helt ny kampanje lansert, den norske avleggeren av den britiske Trade Just Movement.
En Fair Trade Organisation?
Handel(spolitikk) og demokrati var de mest diskuterte temaene. Den britiske journalisten George Monbiot, som er kjent for sine velskrevne kronikker om Nord-S�r-sp�rsm�l i The Guardian og Klassekampen, betegnet handel som den beste m�ten � overf�re rikdom fra nord til s�r p�. Men da m� handelen basere p� rettferdige spilleregler. Han foreslo bl.a. � la WTO (World Trade Organisation) bli til en Fair Trade Organisation. Alle selskaper som vil handle globalt ville f�rst m�tte s�ke om en handelslisens hos denne Fair Trade Organisation. Og denne lisensen f�r en bare n�r en oppfyller kriteriene for rettferdig handel.
De store multinasjonale selskapene har ofte mer makt enn regjeringene i de fattige landene. Derfor m� de if�lge Monbiot temmes med en ny institusjon. En annen m�te � gj�re det p� er � la milj�kostnadene v�re reflektert i prisen. Det ville ogs� gagne milj�et siden det ville gj�re det mer kostbart � frakte vannflasker fra Italia til Australia. P� den m�ten hindrer en ogs� at de lokale produsentene blir utkonkurrert.
Handelsprivileger for de fattige land
Et annet forslag g�r ut p� � la de fattige land f� s�rrettigheter. - La dem bruke v�re patenter for hjemmemarkedet. Vi ble jo rike ved � plyndre de fattige lands ressurser, sa Monbiot.
Handelsprivileger for de fattige land var en utvei som ble nevnt av mange innledere og aktivister. Ikke bare p� grunn av Vestens tvilsomme koloninale fortid. Verdensbanken, IMF (International Monetary Fond) og andre tilhengere av markedsliberalismen ser frihandel med �pne grenser uten hindringer som eneste utvei ut av fattigdommen. Men frihandel fungerer ikke n�r det er snakk om land med helt ulike forutsetninger. Hvordan skal en fattig bonde fra Mexiko konkurrere med en bonde fra USA? Derfor trengs det forskjellbehandling.
Mange aktivister gikk derfor inn for � la de fattige land beskytte sine egne markeder - ihvertfall i en overgangsperiode. Det var jo med proteksjonistiske tiltak Norge og andre land i Europa ble rik. Som Monbiot og andre, ser ogs� Camilla Bakken �vald og de andre �konomene i Radikalt �konominettverk det som urettferdighet at de fattige landene ikke skulle ha lov til � innf�re konsesjonslover som Norge tidligere. I Konsesjonslovene og i lovene om oljevirksomheten, har en hatt krav om bruk av lokale varer og tjenester, krav om bruk av lokal arbeidskraft, krav om lokal representasjon i styrende organer etc. Konsesjonene skulle hindre at nordmenn mistet kontrollen over ressurser som ble regnet som felles eiendom, og som var avgj�rende for samfunnet. De mest kjente konsesjonslovene er knyttet til fossefallene og vannkraften. Men slike lover er alts� ikke lenger mulig innenfor E�S- og WTO-systemet.
Med demokrati mot neoliberalismen
Det viktigste virkelmidlet for en b�rekraftig utvikling i Nord og S�r er styrking av demokratiet. Folk flest m� involveres i fordelingen av offentlige goder. Deltakende Demokrati blir av mange i bevegelsen sett som selve alternativet til nyliberalismen. Hilary Wainwright, redakt�r i tidsskriftet Red Pepper og forfatter av boka "Experiments in participatory democracy", betegnet deltagende demokrati som "en annen form for modernisering". Modernisering den offentlige forvaltningen er n�dvendig, den er ueffektiv og toppstyrt. Men ikke gjennom nyliberalismen, men gjennom deltagende demokrati som en blannet annet har gjort det i Porto Alegre. Der f�rte deltakende demokrati til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal �konomi. Innbyggerne selv kan bestemme hvordan kommunebudsjettet ser ut ("deltakende budsjettering"). Et medlem av det brasilianske Arbeiderpartiet (PT) fortalte om den store innsatsen som blir gjort for involvere folk (fattige, kvinner etc) som vanligvis ikke deltar i politisk arbeid. Det blir avholdt kurser og mange m�ter i nabolaget.
Deltakende demokrati er et prosjekt som til og med overbeviser tilhengerne av neoliberalismen. If�lge Wainwright gikk de rike i Porto Alegre med p� �ke skatteniv�et fordi de fikk vite at det tjener byen som helhet. Deltakende budsjettering f�rte alts� ogs� til sosial integrasjon i byen og senket konfliktniv�et. Verdensbanken omtaler deltakende busjettering som en av de beste m�tene � administrere en by p�. Flere og flere byer har innf�rt lignende prosjekter, ogs� i Europa. Her kan vi l�re av landene i S�r, sa forsker Einar Braathen.
Ungdommer og utvikling
Globaliseringskonferansen er dominert av unge mennesker - som publikum, blant arrang�rerene og innledere. Et viktig budskap var derfor at ungdommen m� involveres mye mer i politisk arbeid enn det blir gjort i dag. Unge mennesker tenker friere, er ikke fanget i gamle fiendebilder og er engasjerte. For eksempel er unge flyktninger en glemt ressurs i fredsbygging, som Norunn Grande fra Norsk Fredssenter, Lailuma Arezo og Mohamad Mujtaba Mastoor fra Afghansk ungdomsutvalg sa p� et seminar og fortalte om et felles prosjekt.
EU-sp�rsm�let splitter bevegelsen
Utveier finnes det alts� nok av. Som konferansedeltaker fikk en ikke engang med seg alle. Over 50 seminarer og verksted fant sted og mange samtidig. Som deltaker blir en overveldet av engasjementet blant forskere og organisasjoner. Interessant er at det blir flere og flere �konomer som stiller seg kritisk til den r�dende teorien i �konomifaget, neoliberalismen. I Norge dannet �konomer Radikalt �konominettverk, bl.a. for � vise at nyliberalismens ideologiske grunnlegger Adam Smith (1776) tar feil n�r han p�st�r at egeninteressen er til de flestes bedre.
Men det finnes ogs� uenighet om utveiene. Jordbrukspolitikk viste seg � v�re et uhyre vanskelig tema. At eksportsubsidier er et onde, hersket det enighet om. Men er det bra � �pne for mer import fra u-landene n�r de da kan utkonkurrere "v�re egne" b�nder? Er vi fortsatt for omfordeling av rikdom n�r vi m� gi slipp p� en del av v�r rikdom, spurte George Monbiot kritisk.
En av de mest interessante debattene fant sted mellom Bente Aasjord, nestleder i Attac Norge og George Monbiot: Den dreidde seg om sp�rsm�let: Trenger nye overnasjonale institusjoner? Bente Aasjord (og mange i salen) reagerte skeptisk til Monbiots forslag om � opprette en Fair Trade Organisation ("en privatisering av milj�politikken") og et Verdensparlament ("er det mer demokratisk n�r verdensparlamentet overstyrer nasjonalstaten"). Men en alternativ m�te � l�se globale problemer p� kunne hun ikke by p�. Debatten viste at det er vanskelig � komme med s�nne forslag i en forsamling med mange innbitte EU-motstandere. EU-sp�rsm�let splitter bevegelsen.
Veien videre
N� gjenst�r det � tenke over hvor realistiske disse utveiene er. Mange innledere argumenterte historisk, de viste hva arbeiderbevegelsen, kvinne- og milj�bevegelsen hadde oppn�dd. Hendelsene i Cancun ga bevegelsen medvind. Alle framhevet hvor viktig det er � f�lge opp konferansen med informasjonsarbeid. En m� vise sammenhengen mellom lokale og globale hendelser. N�r en vil bygge en bred bevegelse, sa Steinar Alsos, leder i Attac Norge, er det viktig � satse p� sm�aksjonistene - de som ikke alltid har tid � g� p� m�ter. Kanskje er opprettelsen av nye lokale sosiale fora veien � g�. Trondheim Social Forum arrangeres i mars 2004. Erfaringene fra Italia tyder p� at lokalt orienterte og forankrete forene var mye mer kreative og konkrete, det dannet seg lokale allianser og pressgrupper, skriver Pierluigi Sullo i tidskriftet Red Pepper.
Men f�rst er det duket for et stort arrangement: European Social Forum i Paris fra 12.-15.november.
Lorenz Khazaleh, 10.11.03