1200 diskuterer om globalisering i Oslo
Hvor er alternativene?
Selv om bare f� visste det: Fra 28.11.-1.12.02 var noen av de mest kjente forskere og aktivister i bevegelsen for en mer rettferdig globalisering samlet i Oslo. Rundt 1200 politisk interesserte - en stor del av dem i 20�rene - diskuterte p� Globaliseringskonferansen om privatisering, biologisk mangfold, rettferdig handel, menneskerettigheter etter 11.september, genmat og om alternativene til konsernstyrt globalisering. Det er imponerende hva attac og andre organisajoner har f�tt til.
Globaliseringskonferansen er den norske avleggeren av World Social Forum og bestod i�r f�rst og fremst av forelesninger og seminarer: Etter foredragene var det anledning til � stille sp�rsm�l og diskutere. Workshop fantes det bare f� av, dessverre. Jeg som deltager ville gjerne ha v�rt mer aktiv, jeg hadde lyst til � utvikle noe sammen med andre. P� den m�ten l�rer og bidrar en mest og blir lettest kjent med andre. Mellom fire og tolv arrangement fant sted samtidig, valget var alltid en utfordring! Jeg l�rte at innlederen er viktigere enn temaet. Et seminar om EU som blir holdt av Nei til EU blir neppe s�rlig spennende: Da vet jeg p� forh�nd hva jeg kommer til � h�re.
Noe som bevegelsen m� jobbe mer med i framtida er rekruttering av innvandrere. Det var underlig � se at det var s� f� av dem representert blant deltagerne. Det er snakk om en global bevegelse. Mange innvandrere og flyktninger er politisk aktive. En innvandrer m� ha tenkt det samme som jeg og innledet sp�rsm�let sitt vennlig smilende: "Jeg vil vise dere et innvandreransikt."
Vandana Shiva, Johan Galtung, Antonio Tujan
Det beste med s�nne konferanser er � ha v�rt der. F� med seg hvor global bevegelsen er. M�te likesinnede. Bli inspirert av positive eksempler: Engasjement nytter! H�re noen av de kjente og mindre kjente tenkere og aktivister i bevegelsen tale som for eksempel Johan Galtung n�r han kritiserer Bushs militarisme og oppfordrer til boikott av amerikanske varer. � h�re p� Vandana Shiva er en opplevelse. Hun stiftet Research Foundation for Science, Technology and Ecology og er opptatt av � bevare biologisk mangfold og arbeider mot patentering av liv. "Biopirateri" har allerede drevet mange indiske b�nder i fattigdom. Konserner som Monsanto tar patent p� fr� som befolkningen har brukt i �rhundrevis og selger det dyrt tilbake til dem.
En sitat jeg merket meg stammer fra Antonio Tujan, leder i Ibon-Foundation p� Filipinene. Han sa at det meste som blir betegnet som handel ikke er handel men diktat. Salg av rettferdig handlete varer m� medf�re formidling av politisk kunnskap. Han mener butikker som selger fair-trade kaffe har et ansvar for � opplyse kundene om skjevhetene i verdenshandelen og medvirke til � endre systemet.
Mer demokrati! Solidaritet! Snakk med folk!
Et storm�te handlet om alternativene til konsernstyrt globalisering - et h�ydepunkt! � la innbyggerne ta del i � lage budsjett for byen deres - som en har gjort det i ti �r i Porto Alegre - ble anbefalt. Styrking av demokratiet og reformering av det politiske systemet, disse krav ble fremmet av mange: "Partiene skal representere folket og ikke bare tale n�ringslivets sak", sa Vandana Shiva.
Et alternativ til innf�ring av bioteknologi er �kologisk landbruk som if�lge Shiva faktisk ogs� er mer l�nnsomt. Et ressursperspektiv ("hvordan forvalter vi ressursene best?") m� erstatte markedsperspektivet ("hvordan tjener vi mest mulig penger?"), sa Bente Aasjord. Dot Keet var enig og mente vi burde overbevise alle om at troen p� grensel�s vekst ikke er b�rekraftig.
For � f� dette til m� det organiseres en motmakt. Tony Clarke, direktor for Polaris Institute i Kanada, fortalte om eksemplet Cochabamba hvor en storprotest f�rte til at byen fikk tilbake retten p� vannforsyningen og at storkonsernen m�tte dra avg�rde. Bente Aasjord oppfordret oss derfor: "Snakk med folk. Folk er ikke dumme, men opptatt og travle." Og hun tilf�yde: "Ikke bruk gateavisspr�k. D� skremmer du vekk folk."
Talsmenn fra S�r understreket flere ganger hvor viktig st�tten fra oss i Nord er for dem. "Etter mange �r m� jeg si at regjeringer i Nord ikke h�rer p� regjeringer og bevegelser fra S�r. Hvis de h�rer p� noen, da p� borgerne fra Nord", sa Martin Khor fra Third World Network i Malaysia.
Hvorfor s� negativt?
"En annen verden er mulig" er mottoen til bevegelsen bak World Social Forum. For meg var mange av foredragene altfor negative og ensidige. Mange innledere kviet seg med � snakke om alternative strategier og debattere kontroverse sp�rsm�l. Dot Keet hevdet til og med at det er bare "v�re fiender" som sp�r etter alternativene!
Kanskje skyldes denne holdingen at noen i bevegelsen mener de tjener mest p� synliggj�re det negative. P� et seminar om Media in Africa sa en afrikansk tilh�rer at vi trenger positive reportasjer om hvordan afrikanere utvikler strategier til � skape et bedre liv. Hun fikk h�re at ikke bare media foretrekker negative nyheter. Solidaritetsorganisasjoner trenger ogs� katastrofejournalistikken, den viser hvor n�dvendig organisasjonenes arbeid er og sikrer dermed budsjettet. Men etter min mening risikerer en � skremme vekk og demotivere folk. Dessuten bekrefter overfokusseringen av det negative v�re holdninger om de andre som de underlegne. Er det et godt utgangspunkt for globalt solidaritet og flerkulturelt arbeid? Visst er budsjettet viktig, men skulle ikke m�let v�re at organisasjonene en gang i framtida blir overfl�dige?
GATS-kampanjen
Neste �r blir kampanjen mot GATS-avtalen det viktigste prosjektet i Europa. GATS-avtalen som bl.a. g�r inn for en storstilt privatisering av offentlige tjenester betyr i manges �yne slutten p� velferdsstaten. Formidling av informasjon, det ble vi enige om i et seminar, er den st�rste utfordring. Vi kom fram til at det er lurest � knytte den p�g�ende privatiseringen i Norge opp til GATS-forhandlingene. Bente Aasjord fortalte om hjemkommunen sin i Nordland. Der m� de velge mellom kulturskole, kirke eller gatebelysning.