Dette er utskriftsversjonen av teksten p�
http://www.geocities.com/iglu01/no/globalisering/alca.html
FTAA / ALCA :
Verdens st�rste frihandelsomr�de
Mer eksport og mer konkurranse. Mer makt til markedet og mindre statlig styring. Bort med h�ye tollsatser. Bort med nasjonale bestemmelser som milj�standarder og arbeiderrettigheter hvis de er i veien for maksimering av profitt. Dette er programmet for FTAA eller Alca, verdens st�rste frihandelsomr�de som skal omfatte 34 land og 800 millioner mennesker. Alle land i Nord- og S�ramerika skal v�re med, unntatt Cuba. Men i Latinamerika og verden over �ker motstanden. Den siste forhandlingsrunden i Miami den 20.11.03 ble av mange regnet som begynnelsen p� slutten for hele Alca-prosjektet. Og slutterkl�ringen av Americas-toppm�tet i Monterrey/Mexiko 12-13.1.2004 inneholder ikke lenger noe dato for opprettelsen av frihandelsomr�det - en seier for motstanderne, sa Venezuelas president Hugo Chavez.
1994 tr�dte NAFTA i kraft, frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico. Allerede da har forhandlingene begynt om � gj�re hele Amerika til et frihandelsomr�de. Det var USA som tok initiativet og drev fram prosessen. Folk flest visste lenge ikke noe om dette. Et f�rste utkast ble ikke publisert f�r i juli 2001. Forhandlingene forble en hemmelighet. Bare rundt 500 utvalgte n�ringslivstopper fikk innsyn.
ALCA er nesten en bl�kopi av NAFTA. M�let er � forenkle handelen mellom medlemslandene ved � fjerne handelshindringer. Frihandelen i Nord- og S�ramerika skal bidra til �konomisk vekst, flere arbeidsplasser, h�yere levestandard og mindre fattigdom, som Ministererkl�ringen fra Quito 2002 uttrykker det. Ideologien bak er at en markedsstyrt �konomi er den beste m�ten � f� til utvikling for alle.
Bedrifter og investorer kan saks�ke staten
Som handelshindringer defineres h�ye toller og nasjonale bestemmelser som milj�standarder, sosiale rettigheter som minstel�nn etc. En spesialitet fra Nafta som skal videref�res i Alca er at bedrifter kan saks�ke staten for profittap eller hindringer for sin virksomhet. I l�pet av Naftas f�rste sju �rene har det v�rt oppe 15 s�ksm�l fra investorer mot staten, mange mot Canada som har en streng milj�lovgivning.
Ethyl Corporation f.eks. ville eksportere en bensintilsetningsstoff til Canada som var p�vist � v�re giftig og derfor ble forbudt i Canada. Alts� saks�kte Ethyl Corporation den canadiske stat for 251 millioner dollar i profittap. I 1996 saks�kte avfallsselskapet Metalclad den mexikanske regjering fordi den mexikanske staten San Luis Potosi avslo gjen�pningen av et avfallsanlegg. Folk i omr�det hadde fastsl�tt at anlegget var sv�rt giftig og forurenset drikkevannet. I oktober 2001 ble det gjennom en Naftadomstol i Verdensbanken (!) bestemt at den mexikanske regjering m�tte betale 15,6 millioner dollar i oppreisning.
D�rlige erfaringer med NAFTA
Den folkelige motstanden mot Alca bygger nettopp p� s�nne erfaringer fra Nafta. Folk f�ler seg overkj�rt, de ser at de store transnasjonale selskaper f�r bestemme mer og mer og at landets innbyggerne blir holdt utenfor. Dessuten har det vist seg at NAFTAs markedsliberale modell har spilt fallitt i Mexico:
- Den �konomiske veksten i Mexico var siden 1994 mindre enn 1% per �r, sammenlignet med 3,4% per �r fra 1960-1980
- De nye arbeidsplassene som ble skapt i Mexiko gikk tapt i USA (utflagging sparer penger) og i andre sektorer i Mexiko pga �kt konkurranse fra USA, dessuten har reall�nna g�tt ned 23%
- Devalueringen av pesoen, samt �pningen for import fra USA i 1994 skj�v 8 millioner middelklassefamilier ut i fattigdom
- 28 000 lokale sm�bedrifter har g�tt konkurs i konkurranse med utenlandske selskaper
- Jordbruket er i krise etter at kornimport fra USA har f�rt til fallende r�varepriser og dette sammen med redusert statlig st�tte har medf�rt at 80% av b�ndene lever i fattigdom, mange migrerte til byene
- S�rlig i grenseregionen mellom USA og Mexico har forurensningen tiltatt. Mangel p� utslippsrensning har gjort at hepatitt er 2-3 ganger mer utbredt i denne regionen
- Siden 1994 har 15 t�mmerfirmaer/ treeksportselskaper etablert seg i Mexico. Nedhogging av skog har �kt og dermed jorderosjonen
Mange kritikere mener derfor at Alca er et prosjekt for � fremme amerikanske interesser, � sikre investorers rettigheter i omr�det, mens helse, jordbruk og milj� forblir underordnet profitthensynet til de store selskapene. Frihandel kan v�re bra mellom likeverdige partnere, men ikke mellom land med s� ulik utgangspunkt. Det er p� f� omr�der Latinamerika er konkurransedyktig. Dessuten er handelen faktisk ikke fri. USA vil opprettholde 30 milliarder dollar i subsidier for eget jordbruk, dessuten kvoter p� import i sektorer der USA ikke er konkurransedyktig.
Ikke amerikansk EU
Alca g�r delvis mye lengre enn WTO-regelverket og minner sterkt om GATS-avtalen som ogs� Norge forhandler om. B�de Alca og Gats g�r inn for deregulering av �konomien og privatisering av offentlige tjenester innenfo helse og utdanning. Men Alca er ikke en amerikansk EU. Alca er et 100%ig �konomisk prosjekt, EU derimot ogs� et politisk og kulturelt. EU har nylig g�tt inn for � stoppe privatiseringsprosessen og utelukke grunnleggende tjenester og behov som som helse og utdanning fra markeds�konomien.
I det siste har flere politikere fra venstresida kommet til makta i Latinamerika. Det sp�rs om Alca kan komme igang i l�pet av 2005 eller om det bare blir et "mini-alca" med landene i Mellomamerika som er mer h�yreorienterte (men ogs� der har venstrevinden begynt � bl�se: siden
16.mars er FMLN sterkeste politiske kraft i El Salvador). Brasilias president "Lula" er kjent som Alca-motstander. Siden han har v�rt president er han blitt forsiktigere. Han sier bare: "Jeg forhandler om Alca". Men det kan ogs� tolkes som en strategi for � vinne tid og som en mer intelligent strategi enn � erkl�re sin motstand.
Etter Miami og Monterrey: Alca utsatt p� ubestemt tid?
Etter den siste forhandlingsrunden om Alca-avtalen i Miami den 20. november 2003 er den amerikanske forhandlingslederen Robert Zoellick optimistisk. En har kommet et skritt videre, sier han. Flere politiske kommentatorer derimot ser forhandlingsresultatet som et tilbakeslag: Vedtatt ble bare en FTAA-light. Sluttdokumentet virker uforpliktende, en ble ikke enig i mange viktige sp�rsm�l som jordbrukssubsidier og patentrettigheter. Forhandlingene ble avsluttet en dag tidligere enn planlagt - mange mener p� grunn av de store demonstrasjonene i Miami. Motstanderne tolker hendelsene i Miami som begynnelsen p� slutten for hele frihandelsprosjektet. USA m�tte i Miami bli klar over at det er umulig � f� til et allamerikansk frihandelsomr�de innen slutten av 2004.
Americas-toppm�tet i Monterrey 12.13.1.2004 ble preget av de samme motsetningene. I slutterkl�ringen st�r det at en holder fast ved den tidligere bestemte tidsplanen, men merkelig nok inneholder den ikke lenger noe dato. Hvordan skal det tolkes? Hugo Chavez, president i Venezuela, betegner det som en seier. En sterk allianse mot USA har dannet seg, det er viktigste som ble oppn�dd unter toppm�tet, sa Chavez if�lge BBC.
B�rekraftig utvikling
Alternativer til Alca finnes det mange av. En mulighet som blir diskutert i Latinamerika er � utvikle og styrke et indre marked innenfor de respektive landene med et h�yere skatteniv� og med tiltak til � verne lokal industri - etter S�r�stasias eksempel. Mange mener en burde gjenoppleve og utvide Mercosur, handelsavtalen mellom Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay. Og ikke minst b�r handel og investering ikke v�re m�l i seg selv, men et instrument - et instrument for � oppn� b�rekraftig utvikling.
Lorenz Khazaleh, 6.4.03, oppdatert 14.1.04