Mer demokrati - mindre fattigdomI Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hva byens penger brukes til En annen verden er mulig - dette slagordet h�rer vi hele tida, men lite blir gjort til � fylle det med innhold. Mange seminarer p� fjor�rets Globaliseringskonferanse i Oslo var ikke mer enn elendighetsbeskrivelser. Men det fins alternativer og vellykkede eksempler, ikke minst fra landene i S�r. Deltakende demokrati i en storby i Brasil f.eks. f�rte til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal �konomi. Porto Alegre er kjent som vertsby for Verdens Sosiale Forum der sosiale bevegelser fra hele verden m�tes for � knytte nettverk og diskutere alternativer til konsernstyrt globalisering. Mindre kjent er Porto Alegre for den spesielle formen for direkte demokrati som kalles "deltagende budsjettering" eller "orcamento participativo". Den har l�st mange av byens problemer. Fattigkvarterene fikk offentlig transport, asfalterte veier og skoler. Det ble ogs� gjort en ende p� korrupsjon. I Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hvordan byens penger brukes. Fattige like mye som rike. Ingen m� bli partimedlem eller ofre jobben sin for � v�re med. Modellen fungerer s� bra at flere byer over hele verden har vurdert � innf�re en lignende ordning. FN-konferansen Habitat II in Istanbul hedret Porto Alegres regjeringsform som en av de 42 beste verden over. Den er interessant fordi vi kan diskutere f�lgende sp�rsm�l: Er styrking av demokratiet en motvekt til neoliberalisme? Et redskap til � bekjempe fattigdom og til � fremme en b�rekraftig utvikling? Hvordan fungerer systemet?Porto Alegre har mer enn en million innbyggere. Byen ble derfor delt inn i bydeler, 16 tilsammen. Prosessen begynner med bydelsforsamlinger. Der diskuterer innbyggerne behovene sine, hva som skal gj�res og i hvilken rekkef�lge. Hvert m�te vedtar en liste over oppgaver og velger representanter som skal samarbeide med de andre bydelene. Etterhvert oppst�r det en oppgaveliste for hele byen.Det ville v�re som om en i Stavanger ville ha allm�ter i Storhaug, Madla osv. I tillegg finnes det m�ter som handler om byens samlede problemer: Hvilke tiltak som skal settes iverk og hvor meget som skal brukes til skoler, offentlig transport, eldrepleie etc. Byens folkevalgte overborgermester lager sammen med byparlamentet en fordelingsn�kkel for byens regioner. Det vurderes, hvilke bydeler som er de mest fors�mte, og hvilke som ikke har s� store behov. N�r fordelingsn�kkelen kombineres med byens finansielle ressurser og borgernes �nskeliste skapes det endelige budsjettet, og arbeidet med � sette planene ut i livet kan begynne. Prosessen best�r av to faser med 16 i bydelene og fem (siden 2002 er det seks) i de tematiske forene. Den f�rste finner sted fra midten av mars til midten av april. Byadministrasjonen informerer over hvor langt de har kommet med � sette ut i livet de tiltakene som ble vedtatt �ret f�r. Det er en mulighet for innbyggerne � kritisere myndighetene. Dessuten blir �rets investeringsplan presentert og diskutert. S� f�lger en mellomfase fra midten av april til begynnelsen av juni uten at byadministrasjonen er tilstede. Her er det mange m�ter: m�ter i bydelene og de tematiske forene. Dessuten: Alle mulige lag og foreninger som m�dregrupper, idrettslag og fagforeninger arrangerer m�ter og diskuterer prioritetene sine og velger delegater til de offisielle m�tene. Fase to finner sted fra begynnelsen av juni til begynnelsen av juli. P� en stor konferanse f�r de kommunale myndighetene h�re hva delegatene av de regionale og de tematiske forene vil prioritere. De velger representantene sine for det videre arbeidet med budsjettet. Et budsjettutkast og en investeringsplan leveres til byr�det / kommunestyret. ErfaringerPorto Alegre har n� mer enn 10 �rs erfaring med deltagende budsjettering. Erfaringene er stort sett positive. Det viktigste er at de fors�mte bydelene og behovene av den fattige befolkningen er blitt prioritert ang�ende offentlige investeringer og at ogs� de fattige n� deltar i det politiske arbeidet. Det er blitt gjort en ende p� korrupsjonen og kammerateriet, som ellers har prega (og stadig preger) det �vrige Brasil. Interessene til grasrota og ikke partipolitisk populisme eller pengeinteresser er blitt grunnlaget for beslutningene.Noen positive resultater:
Overf�rbar til andre byer?I mange andre steder i verden har en eksperimentert med deltakende demokrati, for eksempel i den indiske delstaten Kerala. "Kerala-modellen" som muliggjorde velferd uten penger har fascinert utviklingseksperter i mange �r. Noen mindre tyske byer startet et pr�veprosjekt med allm�ter f�r kommunestyret behandler budsjettet. Etter at brasilianere fra Porto Alegre l�rte dem opp �pnet flere byer i England for �kt deltakelse i kommunepolitikken: Demokratiet skulle bety mer enn � velge representanter.Ved � kombinere lokalbefolkningens praktiske kunnskap med ekspertisen til de offentlig ansatte ble det utviklet nye metoder � treffe demokratiske avgj�relser p�. Flere b�ker kom ut i det siste med dels sv�rt entusiastiske beskrivelser, deriblant Hilary Wainwright: �Reclaim the State. Experiments in Popular Democracy� og Erik Olin Wright & Archon Fung: �Deepening Democracy. Institutional Innovations in Empowered Participatory Governance�. Ved Universitetet i Oslo har det dannet seg en egen forskningsgruppe, ledet av Kristian Stokke og Olle T�rnquist. Det er lett � bli euforisk n�r en leser om deltakerdemokrati. Men en kan ta ikke for gitt at en kopi av Porto Alegres deltakende budsjettering blir en suksess, advarer flere forskere. En av dem er Daniel Chavez fra Transnational Institute i Amsterdam. Han mener at det ikke var tilfeldig at eksperimentet lyktes s� bra i Porto Alegre. Byen har hatt urbane og sosiale bevegelser fra f�r, er ikke blant de fattigste i Brasil og befolkningen er relativt h�yt utdannet. Viktig var reformer som f�rte til politisk og finansiell desentralisering: Byadministrasjonen slapp � inng� i komplekse forhandlinger med staten. Og ikke minst har den politiske viljen v�rt til stede fra begynnelsen av og en effektiv kommunikasjonsstrategi muliggjorde at s� mange innbyggere engasjerte seg. Chavez siterer Bert Helmsing og Frits Will. De mener at mainstream strategier for fattigsdomreduksjon har feilet ved ikke anerkjenne de fattige som de viktigste akt�rene. Selv om Chavez advarer mot "den vanlige og ukritiske fascinasjonen" for Porto-Alegre-modellen, m� han sl� fast at Porto Alegre utgj�r "et eksempel fra den virkelige verden p� dette nye teoretiske standpunktet." Lorenz Khazaleh, 16.3. 2003, lett redigert i januar 2004 |
:MENY: startside skriv kommentar / se gjesteboka tekster om innvandring og flerkulturelt samfunn tekster om globalisering :LES MER: Deltakerdemokrati � hvorfor, hvordan? (Den brasilianske byen Porto Alegre har de siste �rene v�rt verdens fremste utstillingsvindu for deltakerdemokrati. Det har oppst�tt et gryende nettverk av aktivister for innf�ring av deltakende budsjettering i Nord-Amerika og Europa som �nsker � l�re av Latin-Amerika - Einar Braathen, Utveier Nr5, April 2005) En anden bydelsr�d (Sydvest Folkeblad, 5.8.02: "Forfatteren af denne artikel bes�gte byen i vinters og kan berette om et lokaldemokrati, der viser, hvordan det h�jt besungne n�rhedsprincip kan blive til virkelighed og politikerlede til historie." - LOKAL KOPI / LINK OPPDATERT 10.9.04) The Experience of the Participative Budget (unesco.org: grundig framstiling etter at Porto Alegre ble hedret av UNESCO for sin regjeringsform) Porto Alegre, Canada? (rabble.ca, 29.11.02: "rabble interviewer Angie Gallop spoke with Professor Daniel Schugurensky, who has been researching the connections between citizenship learning, participatory democracy and local governance in Porto Alegre, Brazil.") Vil ta staten tilbake (Folket m� ta demokratiet tilbake, sier den britiske forskeren og redakt�ren Hilary Wainwright. Hun er i Norge med oppskrifter p� overtakelse, Dagsavisen, 2.11.03) The Citizens of Porto Alegre. In which Marco borrows bus fare and enters politics (Boston Rewiev March/April 2006) Porto Alegre, Brasil: A new, sustainable and replicable model of participatory and democratic governance? (Daniel Chavez p� sum.uio.no - lengre tekst i pdf-format av forskeren fra Transnational Institute i Amsterdam) Artikkelsamling om Porto Alegres deltagende demokrati (fcis.oise.utronto.ca) Artikkelsamling om urban utvikling og deltakende demokrati (Department for International Development) Nyere studier om direkte demokrati ved Universitetet i Oslo (Olle T�rnquist si hjemmeside) / kort om forskningsprogrammet se her (Senter for milj� og utvikling) The Kerala Model of Development (An online resources guide. It generally refers to the high achievements of Kerala's people on development, achieved with a very low income - av Seby Varghese Thokkadam) Hvor er alternativene? (egen tekst om Globaliseringskonferansen 2002 i Oslo: For meg var mange av foredragene altfor negative og ensidige. Mange innledere kviet seg med � snakke om alternative strategier. Kanskje skyldes denne holdingen at noen i bevegelsen mener de tjener mest p� � synliggj�re det negative? ) World Social Forum in Porto Alegre (Oneworld.net - special report) / se ogs� omfattende artikkelsamling om World Social Forum p� svensk (yelah.net) Om Verdens Sosiale Forum 2004 i Mumbai i India (egen tekst med linksamling, 22.1.04) Hva er demokrati? (kort definisjon, uio.no) Demokrati (lengre artikkel, leksikon.org) |