Den skjulte globaliseringen
Om boka "Globalisation. Studies in Anthropology" (2003)
Hva er globalisering? N�r McDonalds �pner nye restauranter i Siberia? N�r innbyggerne i Papua New Guinea drikker Coca-Cola? Joda. Men det fins ogs� mindre synlige tegn p� globalisering. For eksempel n�r du ikke lenger har lov til � tusle rundt p� fiskebruket eller drikke kaffe med flyplassbetjenten i Berlev�g.
Det skriver antropologen Marianne Lien i boka "Globalisation - anthropological studies" som ble utgitt h�sten 2003. Artiklene bygger p� konferansen "Transnational flows: methodological issues� i juni 2001 i Oslo og viser hvordan antropologien kan bidra til en bedre forst�else av globalisering.
Transnasjonale bevegelser og globale mentaliteter
Antropologer studerer mennesker og derfor foretrekker bokas forfattere uttrykket transnasjonale bevegelser framfor globalisering. Bevegelser har nemlig en start og et m�l og blir satt i gang av mennesker her og n�, framhever bokas redakt�r Thomas Hylland Eriksen.
Simone Abram foresl�r � se den globale kapitalismen som en ide som er bygd opp av mindre lettere tilgjengelige relasjoner - f.eks relasjonen mellom politikere, byr�krater og lokalbefolkninga. Mens hun forsket p� byplanleggingen i Norge og England ble hun oppmerksom p� hvordan transnasjonale selskaper er med p� � bestemme og legger f�ringer for politikernes og byr�kratenes avgj�relser. Det har ogs� etterhvert utviklet seg det hun kaller "globale mentaliteter" p� lederniv�: Den ideen som sprer seg i alle land er ideologien om at staten er en tjenesteyter for forbukere.
Nye grenser i Berlev�g
Et annet eksempel er Marianne Liens forskning. Lien har bodd og forsket i Berlev�g over en lengre periode og mener tidsperspektivet er viktig. Hun er opptatt av byenes hegemoni / dominans over den s�kalte utkanta som blir forsterket av den n�v�rende globaliseringen. Forskningen hennes viser blant annet hvordan Berlev�g er blitt tvunget til � gi slipp p� sitt lokale s�rpreg for � tilpasse seg internasjonale standarder.
Tidligere var fiskebruket et sted hvor lokalbefolkningen m�ttes for � sl� av en prat eller kj�pe fisk. I de siste 10-20 �r er flere og flere fiskebruk blitt forvandlet fra et offentlig til et privat og kommersielt sted hvor bare de ansatte har adgang til for � oppfylle de internasjonale kvalitetsstandarder.
Noe lignende har hun lagt merke til p� flyplassen. Den gamle flyplassen var et uformelt lokale med en flyplassbetjent som jobbet midt i rommet og regelmessig fikk bes�k av bekjente som drakk kaffe med ham. Den nye flyplassen er konstruert etter internasjonale standarder og gir ikke rom til slik uformell samhandling. "Adgang forbudt, kun for ansatte" st�r det p� glassveggen.
Samtidig fikk Berlev�g bes�k fra arkitekter og konsulenter fra de store byene som proklamerte at hvert sted m� skaffe seg sin egen identitet, bli en slags merkevare. Arkitekten hevdet at Berlev�g burde ha noe som gj�r stedet lett gjenkjennelig. Han viste et lysbilde med en tissende guttestatue. Alle vet at det er Brussel, sa han. Berlev�g har ingenting denslags. Han som arkitekt kan vise veien til det gode livet.
Identitetsretorikken krever at Berlev�g avgrenser seg mer fra omverdenen. Ogs� eksemplene fra flyplassen og fiskebruket viser at globaliseringa kan f�re til at det skapes nye grenser.
P� nettet for � v�re "Trini"
En ny grense som kan nevnes er �the digital divide�. Internett er kanskje selve symbolet for globaliseringen. Selve digital divide - alts� grensen mellom den delen av befolkningen som har tilgang og behersker teknologien og den delen som ikke har det - blir ikke behandlet av boka. Men den setter sp�rsm�lstegn ved en vanlig oppfatning: At nettet bidrar til � gj�re brukerne mer kosmopolitisk fordi en kan bevege seg fritt gjennom alle nettsider fra hele verden og kommunisere med hverandre. En kan i hvert fall ikke ta det for gitt som Daniel Miller and Don Slater fant ut n�r de studerte internettbruk p� �ya Trinidad.
Nettet p� Trinidad brukes ikke som noen hadde h�pet p� for kommersielle aktiviteter, men f�rst og fremst for � kommunisere med venner og kjente. For trinidadere som befinner seg utenfor landet sitt var kommunikasjon med andre trinidadere hovedgrunnen for � v�re online. Nettet blir aktivt brukt for � styrke den lokale identiteten. Mange brukte mye tid p� � gj�re nettet til et sted der en kunne v�re "Trini" - diskusjonsgrupper, det finnes mange uoffisieller nasjonale nettsider der nasjonalsangen blir spilt av etc.
Et viktig poeng for de to antropologer er at det ikke g�r an � skille mellom online- og offline og ikke kan forske p� det ene uten � se det i sammenheng med det andre.
Globalisering og kontinuitet
Selv om har hele verden til sine f�tter, s� holder seg mange mennesker alts� til det hjemlige kjente. N�r du overrasker dine kolleger n�r det er p� nettet, s� er sjansen stor er at de ser p� nettutgaven til de mest solgte avisene i Norge - VG og Dagbladet.
Globaliseringa forandrer verden, men snur ikke verden opp ned. Flere og flere antropologer peker p� hvor viktig det er � vise til kontinuitetene, p� det som vedvarer. Mange mener at globalisering i seg selv ikke er noe fullstendig nytt fenomen. Transnasjonale bevegelser fant sted gjennom hele historien og la blant annet grunnlaget for Berlev�g og andre fiskev�r i Finnmark, som Marianne Lien skriver. Derfor er et historisk perspektiv alltid viktig.
"Multi-sited fieldwork"
Noe som globaliseringa helt klart har utfordret, er m�ten antropologer jobber p�. Tidligere var det vanlig � oppholde seg p� ett sted over lengre tid, i minst ett �r. N� forsker antropologer p� flere steder p� en gang. Et mye brukt uttrykk er multi-sited fieldwork. Mange tidligere studier manglet et st�rre perspektiv: De behandlet faktorer fra verden utenfor (makro-niv�et) i altfor liten grad. Det er n� blitt annerledes. N�r en forsker p� albanske flyktninger i Sverige f.eks, burde en ogs� oppholde seg en stund i Kosovo - slik som Karin Norman gjorde.
Ulf Hannerz nevnte studien hennes som eksempel p� multi-sited fieldwork p� instituttet sitt ved Stockholm universitet. Flere eksempler: Christina Garten f.eks. forsket p� yrkesnomader i data-firmaet Apple og var b�de i Stockholm, Paris og Silicon Valley. Mens Hasse Huss unders�kte spredningen av reggae-musikken rundt i verden oppholdte han seg p� Jamaica, London, Tokyo og andre steder. Ulf Hannerz selv studerte nyhetskorrespontenter og traff dem personlig i Jerusalem, Cape Town og Hongkong.
Marianne Lien la vekt p� det hun kalte multi-temporality. De viktigste innsiktene i globaliseringsprosessene i B�tsfjord fikk hun gjennom sammenlignelser av fortid og n�tid.
Ofte er det ikke engang konkrete steder en studerer, men nettverk. Simone Abram tok utgangspunkt i papirer og dokumenter n�r hun studerte byr�krati. Og som nevnt tidligere kan en gj�re feltarbeid p� nettet.
Mulighetene er mange. Antropologenes ansvar er � studere disse mindre synlige prosessene av globaliseringen, de m� ogs� i sterkere grad enn tidlig � studere oppover: studere de mektige akt�rene som styrer samfunnsutviklingen. Noe de m� bli flinkere i er kvitte seg med un�dvendig sjargong og gj�re b�kene og artiklene like spennende som livene sine, skriver Keith Hart i sluttkapittelen. Det m� en som leser v�re helt enig i, fordi ogs� flere av bokas artikler hadde nytt godt av en spr�kvask.
Globalisation. Studies in Anthropology. Edited by Thomas Hylland Eriksen. London: Pluto Press, 2003.
Lorenz Khazaleh, 7.4.04
:MENY:
startside
globalisering - oversikt
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
Marianne Lien om Globaliseringsprosjektet ved Sosialantropologisk Institutt i Oslo (Apollon, 4/2003)
kort info om Marianne Lien (UiO)
The Internet - an ethnographic approach (Daniel Miller og Don Slater om internettbruk p� Trinidad)
Anmeldelse av Ulf Hannerz bok "Transnational Connections" (av Thomas Hylland Eriksen)
Forskningsprosjekter ved Sosialantropologisk institutt, Stockholm universitet
Google-s�k: multi-sited fieldwork
om forskningsprosjekt Lessons from Community Planning in Norway and Scotland - Simone Abram and Richard Cowell, April 2002 (University of Sheffield)
Signe Howell: Eksporterer ideen om �barnets beste� (Hvordan konvensjoner sprer Vestens opfatninger, Apollon 1/2004)
Keith Harts nettside om globalisering og penger
"Hva er globalisering" - forskning ved UiO (flere artikler i Apollon 1/2004)
Thomas Hylland Eriksens innledning i boka "Globalisation - studies in anthropology"