Lurer du p� hva integrering er for noe? Ta en titt p� Forsvaret. De har ikke bare skj�nt hva integrering er, men setter denne kunnskapen ogs� ut i praksis. Det skriver Kadafi Zaman i boka “Norge i svart, hvitt og brunt” som kom ut i 1999.

Zaman er f�dt i Norge, foreldrene i Pakistan. Ett �r tjente han i milit�ret. I Forsvaret, skriver han, f�r alle den samme kjeften og den samme rosen. Alle blir behandlet likt. Og det liker Zaman. N�kkelordene er tillit og respekt: “Laget er fullkomment n�r alle gj�r sitt og n�r tilliten er gjensidig. Innvandreren er kanskje ikke lagf�reren, men selv bakerste mann m� vises respekt. Dette er milit�r tenkning og bedre integreringspolitikk finner jeg ikke”, skriver Zaman og mener at “doktrinen om at alle, uansett hudfarge og religion er et team, b�r spres til alle samfunnsplan.”

Respekterer en hverandre, vil en f�le tilh�righet og lojalitet overfor sitt nye land: “Det er det som er integrering, at en er j�de, sikh, muslim eller hindu, men f�ler seg som en norsk borger. Vi alle m� skape f�lelsen av alt som ang�r Norge, ang�r oss, enten vi er svarte, hvite eller gule.”

Men det er if�lge Zaman fortsatt en lang vei � g�. Mange nordmenn lider av fremmedfrykt som for ham er ikke noe annet enn “tilsl�rt og velkledd rasisme”. Nordmenn ser p� seg som overlegen og har bestemt p� forh�nd hva som er det beste i livet. Denne ideologien skaper grobunn for fordommer og nedlatende holdninger.

Kommunene blokkerer integrering

Skarp kritikk retter Zaman mot kommunene og de politiske partiene. Kommunen ser han som et stort hinder i integreringsprosessen. En er flink til � danne m�dregrupper, men n�r det gjelder � gi en tillatelse til � bygge en moskee er plutselig vernet av dyrelivet i Drammen sentrum viktigere. Mange gode ideer og forslag blir aldri virkelighet.

Han har selv jobbet noen m�neder som integreringskonsulent og opplevde at han og kollegene sine (”ordentlige, engasjerte sjeler”) stadig vekk ble stoppet av den h�yere administrative ledelsen: “Frykten for politikerne i administrasjonen er enest�ende, likedan lojaliteten i hierarkiet. Det beste er derfor � ikke vekke politikernes oppmerksomhet, samtidig som en kan roe dem ned med billige alibitiltak. Med det mener jeg: M�dregrupper, trimgrupper, sykurs og trolldeig-seminarer.”

Hvor ble det av solidariteten i Ap?

Arbeiderpartiet trenger et internt oppgj�r, mener Zaman som har v�rt aktiv i Ap i flere �r. Han mistenker at mange i Ap, spesielt “fotfolket som st�r p� stands” er enige i mye av det som Carl I Hagen i Fremskrittspartiet sier. De trenger en omgang skolering, mener Zaman: “Deres frykt m� overhales, og hvis de ikke skj�nner at sosialdemokratiet er basert p� nettopp frihet, solidaritet og likeverd, kan jeg ikke forst� hva de gj�r i organisasjonen.” Han har ogs� registrert stor skepsis mot innvandrere hos arbeidere p� st�rre tradisjonelle industriarbeidsplasser samt hos lavtl�nnede som ser innvandreren som konkurrent. Dette er en sak som LO og NHO b�r konsentrere seg mer p�, skriver Zaman.

Fremskrittspartiet blir mer og mer popul�rt - et parti som ikke bare er fremmedfientlig men samfunnsfientlig. Tvungen norskoppl�ring, fjerning av morsm�l og kutt i st�tte til muslimske foreninger er sm�snacks i forhold til at for eksempel svangerskapspermisjonen, dagpenge-ordningen og barnehagest�tte skal fjernes, skriver han. “Hvis Frp misliker muslimer, s� hater de resten av folket.”

Mange vrangforestillinger

Mye plass i boka bruker han for � rette feilaktige oppfatninger. At for eksempel de s�kalte 2.generasjons-innvandrere (selv ser han seg som 1.generasjons nordmann) er kulturforvirret og lider av denne “ikke-vite-hvem-du-er opplevelsen”. De fleste har heller rolleproblemer og de skiller seg ikke merkbart ut fra de problemene norske ungdommer har.

Mange av vrangforestillingene handler om islam. Han mener forskjellene mellom islam og kristendom samt religionens rolle er overdrevet. Det som er viktig for mange er familien: “Gj�r du noe godt, s� er det ros til meg. Gj�r du noe galt, er det ris til meg”, sa Zamans far. Islams kvinnesyn blir gjerne kritisert, mens det i Bibelen st�r at kvinnen er mannen underdaning. “Problemet har aldri v�rt religionen for den er det ingen som f�lger. Hadde Benazir Bhutto og Gro Harlem Brundtlandt fulgt sin respektive “tro”, ville ingen av dem hatt lederposisjoner i dag.”

Foresl�r tiltak

Viktig er at innvandrere er bedre representert i offentlig forvaltning og i partiene. Skolene m� ansette l�rere med minoritetsbakgrunn. Han legger mye vekt p� arbeid og utdanning i integreringsprosessen. Det er p� disse omr�dene en kan vinne respekt. Noen som f�ler at de ikke er noe, vil pr�ve � hevde seg gjennom vold. Han foresl�r bl.a. fond og stipender for � �ke utdanningsniv�et blant barn med norsk som annetspr�k. Et veldig viktig tiltak er if�lge Zaman � overbevise foreldrene om at ekteskap b�r skje etter at utdanningen er over.

P� lang sikt er Zeman optimistisk: “Den framtidige nordmannen er annerledes. Han har g�tt p� skole med tyrkere, har byttet ut kinamat med indisk tandoori chicken, han jobber sammen med en m�rkhudet kvinne. Og det er ikke noe norsk fenomen.”

Boka er lettlest og en grei innf�ring i debatten om det flerkulturelle Norge. Og den er skrevet med autoritet. Boka er s� bra p� grunn av forfatterens bakgrunn: Vokst opp i Norge og engasjert i mange forskjellige milj�er, kjenner han det norske samfunnet like godt som det pakistanske. Kadafi Zaman ser utfordringene p� “begge sider” - og det gj�r ham troverdig og boka til interessant lesestoff b�de til de som er vennlig og mindre vennlig innstilt overfor m�rkhudede.

skriv kommentar / se gjesteboka


utskriftsversjon