Kult � v�re ung og eksotisk?

Mens de godt voksne innvandrere fortsatt sliter p� arbeidsmarkedet og andre omr�der klarer de unge seg bedre og bedre. �P� utdanningstoppen�, �Ser lyst p� framtida� , �Bedre enn sitt rykte�, skriver journalister og forskere. Er det blitt kult � v�re ung og litt �eksotisk�?

Det er p�fallende hvordan trenden har snudd. Tidligere leste vi om minoritetsungdom bare i sammenheng med kriminalitet og arbeidsledighet. Mye oppmerksomhet ble rettet mot det � leve �mellom to kulturer�. Mange mente at det m�tte v�re tungt og mange b�ker ble skrevet og seminarer arrangert over ungdommens �problem � finne sin egen identitet� og deres p�st�tte �identitetskriser�.

Mellom to kulturer?

Men n� ser det ut som om de voksne har l�rt at de har tatt feil. Det er en myte at en m� ha tilh�righet til �n etnisk eller nasjonal gruppe for � ha en trygg identitet. Hadia Tajik ironiserte over dette s� bra i teksten Kj�re dagbok der hun f�r panikk fordi hun ikke har f�tt den krisen professorene og l�rerne hadde snakket om - hun som ikke bare er norsk-pakistansk, men ogs� litt afghansk, tyrkisk og iransk i tillegg. Det g�r an � kombinere og lage noe nytt av det. Identitet trenger dessuten slett ikke � ha noe � gj�re med etnisitet eller nasjonalitet. I steden for begrep som "annengenerasjons-innvandrer" (Han er jo oppvokst her!) bruker Kadafi Zaman i boka Norge i svart, hvitt og brunt begrepet "f�rstegenerasjons-nordmann".

Om en klarer seg eller ikke har mer med sin egen psyke, med milj�et en beveger seg i (sosial klasse, familieforhold etc) � gj�re enn om en har minoritetsbakgrunn eller ikke. En har ogs� overdrevet skillet mellom �oss� og �de andre�. Hos ungdommen har skillet begynt � viskes ut: En kan finne p� noe sammen uten at en gj�r et stort nummer ut av den andres bakgrunn.

Skiller seg lite ut

Forskningsr�det arrangerte nylig en konferanse om minoritetsungdom. Ut fra det som ble sagt trakk deltakerne f�lgende konklusjoner:

Flertallet av ungdom med minoritetsbakgrunn skiller seg lite fra annen ungdom p� de fleste omr�der. P� skolen er det ikke sjelden at den flinkeste i klassen har minoritetsbakgrunn. Likevel er det mange som har faglige problemer: De samme faktorene forklarer utviklingen av asosialitet, uansett opprinnelse.
Vi ser stadig flere eksempler p� minoritetsungdom som utmerker seg sportslig, kunstnerisk, politisk og utdanningsmessig. De kan v�re positive rollemodeller for dem som vokser opp i dag.
Ungdom, uansett bakgrunn, utvikler sammen en ny og annerledes v�rem�te. Det skjer ogs� en tilpasning ved at ungdom med majoritetsbakgrunn i enkelte milj�er tilegner seg minoritetsungdoms spr�k, musikk, matskikker m. m.

Viggo Vestel har forsket p� en ungdomsklubb i en bydel i Oslo-�st med d�rlig rykte og mange innvandrere. Han fant det stikk motsatte av det han forventet: Relasjonene mellom folk var veldig gode og ungdomskulturen var preget av h�flighet og �stor kulturell kompetanse�. Det legges st�rre vekt p� h�flighet i mange innvandrerfamilier og det var noe som hadde forplantet seg ut i hele det norske ungdomsmilj�et, et eget hilsningsrituale hadde utviklet seg. � Ungdommen viser en kompetanse til � takle forskjellighet og har funnet en m�te � leve sammen p� som er unik, sier Vestel til NRK.

Bruker bakgrunnen aktivt

I motsetning til tidligere der en heller skjulte sin minoritetsbakgrunn bruker ungdommen den i dag aktivt. Jeg for eksempel har tysk mor og jordansk far og framhevet den tyske bakgrunnen min under oppveksten. Jeg l�rte ikke arabisk. Jeg kjenner mange i min generasjon (jeg er 33 �r gammel) som vokste opp ettspr�klig. Det er ikke lenger vanlig. Samme utvikling finner en hos samene.

I Hip-Hop-milj�et er det blitt vanlig � bruke elementer fra andre musikkulturer. En rapper med foreldre fra Sicilia viste meg under forskningen i HipHop-milj�et hvordan han blandet siciliansk folkemusikk inn i musikken. En graffitikunstner med far fra Palestina lot graffiti-kunsten sine inspirere av arabiske skrifttegn. Hvis minoritetsungdommen oppfatter seg selv som annerledes, s� ser nok flere og flere denne annerledesheten som fordel. Samtidig har det norske samfunn etter hvert l�rt � se annerledeshet som en form for spesialkompetanse; aviser ser det som styrke � ha journalister med minoritetsbakgrunn i redaksjonen for � f� en annen vinkling p� nyhetssakene. Journalistene Hadia Tajik og Kadafi Zaman er blitt popul�re foredragsholdere.

Det er selvf�lgelig store forskjell mellom innvandrere � som ogs� mellom nordmenn. Likevel viser de siste tall at markante endringsprosesser er i gang.

P� utdanningstoppen

I utdanningssektoren for eksempel utfordrer den yngre generasjonen tradisjonelle kj�nnsrollem�nstre. Mens det tidligere var menn som hadde mest h�yere utdanning, finnes det n� flere unge minoritetsjenter fra Pakistan, Tyrkia, Irak, Iran, Somalia, Jugoslavia, Bosnia-Hercegovina og Vietnam enn gutter med samme bakgrunn p� h�yskoler opg universiteter. Og i en rekke minoritetsgrupper er utdanningsiveren faktisk st�rre enn hos etnisk norsk ungdom.

Minoritetsungdom er dessuten langt mer forn�yde og optimistiske. Denne konklusjonen trekker forsker Tormod �ia ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i en rapport om selvbildet til ungdom i Norge. For eksempel er bare 23 prosent av norske ungdommer �sv�rt forn�yd med hvordan jeg er�. Tilsvarende tall for minoritetsungdom er 45%. Kadafi Zaman er en av optimistene � ogs� ang�ende samhandling mellom nordmenn og innvandrere: "Den framtidige nordmannen er annerledes�, skriver han. �Han har g�tt p� skole med tyrkere, har byttet ut kinamat med indisk tandoori chicken, han jobber sammen med en m�rkhudet kvinne. Og det er ikke noe norsk fenomen."

Bildet er selvf�lgelig ikke bare rosenr�dt og mer komplekst. Likevel: Heller enn � bekymre seg over p�st�tte identitetskriser burde de voksne ta de unge som forbilde. I det � takle forskjellighet � der er de unge nok flinkere enn de eldre.

Lorenz Khazaleh, 15.4.03

Hosted by www.Geocities.ws