Flyktningungdom som fredsbyggere:
� oppdra de voksne
Flyktninger som bor i Norge er en glemt ressurs i fredsarbeid. Hvordan eksilungdom har bidratt med � gjenoppbygge Afghanistan var et tema p� Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo.
Flyktninger blir ofte sett p� som ofre, som svake og marginaliserte mennesker, som problem. Globaliseringskonferansen viste at det g�r an � tenke annerledes.
INTELLIGENTSIAEN BOR I UTLANDET
Fredagens f�rste seminar handlet om flyktninger som fredsbyggere. Et - merkelig nok - ganske nytt og lite diskutert tema. Hvorfor? I Norge finnes det mennesker fra mange land der Norge engasjerer seg med freds- og bistandsarbeid, men de er ikke blitt brukt i det hele tatt, som Norunn Grande fra Norsk Fredssenter sa. Det til tross for at mange flyktninger er aktiv i Norge og arbeider for � forbedre forholdene i hjemlandet. Mange land med krig og forf�lgelse har sine best utdannete folk boende i utlandet.
UNGDOMMEN M� BLI SYNLIG
S� hvordan kan flyktningene involveres i fredsarbeid? Norsk Fredssenter ville gj�re noe med det og har med st�tte fra UDI satt igang prosjekter i samarbeid med Afghanistankomitéen i Norge og Nansenskolen. De samlet eksilungdom fra hele landet til seminarer og sommerskoler og diskuterte Afghanistans framtid, hva som er verdt � ta med seg fra b�de afghansk og norsk kultur. N�r den afghanske presidenten Karzai kom p� Norgesbes�k ifjor vinter m�tte de alle opp, fortalte Norunn Grande. De snakket med ham om hvor viktig det er � involvere eksilungdom for � gjenoppbygge landet.
- Det er viktig at ungdommen ble synlig,, sa Norunn Grande. Ungdommen er en spesiell verdifull ressurs. De tenker friere enn foreldregenerasjonen, deler ikke fiendebildene deres, de har ingen tilknytning til krigsherrene - og de er engasjerte. De er opptatt av � ta det beste av b�de den norske og den afghanske kulturen.
� OPPDRA VOKSNE
I slutten av september 2003 dro Norsk Fredssenter sammen med fire afghanske ungdommer fra Norge til Afghanistan. Her ble de konfrontert med egne fordommer som Lailuma Arezo (23) fortalte. For henne var dette hennes f�rste m�te med landet p� 16 �r. Hun hadde forventet � m�te afghansk ungdom som etter 23 �r med krig var helt "fortapt". Men slik gikk det ikke. Hun skammet seg etterp� over sine tanker, sa hun. Hun m�tte ungdom som var positive og engasjerte. Sammen med dem holdt de flere m�ter og konferanser, utarbeidet ideer og tiltak.
Noen av ungdommenes ideer handler om � oppdra de voksne: Lailuma Arezo nevner holdningsskapende arbeid for � forhindre og forebygge korrupsjon, forskjellsbehandling og konflikter. Mohamad Mujtaba Mastoor, leder i Afghansk ungdomsutvalg, er bekymret for de afghanske soldatene. Det er ofte folk uten utdanning og uten h�p. De m� gis h�p om en framtid uten v�pen. Alle ungdommer snakker om hvor viktig utdanning er. At de vil ha demokrati. At folket m� skoleres for � bygge opp et demokrati. At det m� skje p� afghanernes premisser. Og at en m� v�re t�lmodig.
ST�TTEORDNINGER
Fredssenterets prosjekt med Afghansk ungdomsutvalg ble st�ttet av UDIs midler for tilbakevending. Det kan overraske noen, men som Roald Kristiansen p�pekte, gir UDI ikke bare penger til � reise hjem og etablere seg der. UDI st�tter prosjekter som legger til rette og forbereder flyktninger p� tilbakevending til hjemlandet. UDI prioriterer blant annet kompetanseutvikling retta mot gjenoppbygging av hjemlandet og forsoning og demokratibygging. UDI-byr�kraten st�ttet det som ble sagt om eksilungdommens rolle som fredsbygger og sa: - Jeg oppfordrer dere til � sende s�knader.
Lorenz Khazaleh, 31.10.03