- Den dypeste kilde til lys i livet

Denne uttalelsen kan virke overraskende n�r en leser beretningen hennes og f�r vite at tilbakevending er helt uaktuell for henne n� � og for mange andre flyktninger. � ha tilbakevending som perspektiv betyr � tenke langsiktig: � holde en d�r �pen for at flyktningene en gang skal kunne vende tilbake om de selv �nsker det. Informasjonstiltak, kvalifisering med tanke p� tilbakevending, forsoning og demokratibygging og utvikling av kompetanse om tilbakevending i den offentlige forvaltninga er mulige tiltak (mer info se ).

Sonia Magdalena Gonnet kom til Norge som kvoteflyktning etter milit�rkuppet i Uruguay i 1979. Seks �r senere overlot de milit�re mer makt til de sivile og de f�rste frie politiske valg ble avholdt. 65% av flyktningene bestemte seg � vende tilbake. Sonia Magdalena Gonnet var en av dem. Hun h�pet � gjenoppta livsprosjektet sitt, at barna utvider sin lille kjernefamilie, at tanter og onkler tar dem p� fisketur, besteforeldre forteller eventyr.

Men mye har forandret seg i disse seks �r. Propagandaen fra diktaturet hadde festet seg i befolkningen. Hun og barna hennes ble behandlet som avvikere. � ha v�rt i fengsel og ha levd i eksis ble sett p� som et tegn at man ikke hadde helt rent mel i posen. Noen familiemedlemmer bebreidet henne fordi de hadde opplevd skam p� grunn av henne. Hun fant ikke jobb � ikke bare fordi det �konomiske kaos var st�rre enn antatt. Hun hadde ingen ferske referanser og det ble krevd anbefalinger fra et av de to mektiske politiske partier i Uruguay � som p� en m�te var �rsak til at hun m�tte flykte fra landet.

�Forandringer i de sosiale koder�, skriver hun, �gjorde at den kjente verden var blitt ukjent allikevel.� Mange voksne mente at barna var blitt for �norske�, barna ble kritisert fordi de ikke hilste skikkelig, hadde egne meninger om saker og ting. Skolesystemet la mye mer vekt p� disiplin, en m�tte bruke skoleuniform. Skolekameratene visste ikke at folk hadde satt i fengsel og at barn hadde forsvunnet i l�pet av diktaturet. Barna forventet � komme til et land der de skulle bli sett p� som likeverdige medborgere. Istedenfor opplevde ungene ofte avvisning p� grunn av morens fortid. Dette ble som et nytt stigma for dem.

Etter seks �r bestemte de seg � komme tilbake til Norge. Tryggheten i arbeidslivet og muligheten til � p�virke tilv�relsen ser hun som forskjellen mellom Uruguay og Norge.

Men hvorfor er dr�mmen om tilbakevending s� viktig? Hun nevner erindringer av ungdoms�rene fulle av idealer og illusjoner for en framtid. �Jeg har tankene, f�lelsene og verdiene som springer derfra. For meg er det viktig � integrere dr�mmen som en del av mitt liv. Dr�mmen er til hjelp for � finne nye veier til omsorgen, kj�rligheten og evnen til � lytte. Slik er dr�mmen en veileder til � finne indre fred og den gir meg styrke til � bevege meg bort fra et ufullstendig liv. Derfor f�ler jeg at dr�mmen har en inspirerende kraft for � mestre livet.�

skriv kommentar / se gjesteboka


utskriftsversjon