Passtvang avskaffet -
fri innvandring til Norge!
Passkontroll er avleggs. �pen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra n� av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.
Det kan vi lese i det nylig utgitte tre-binds-verket Norsk Innvandringshistorie. Fri innvandring til Norge var en realitet fra 1860 til 1917. Norge hadde ingen lov om statsborgerskap. Alle innvandrere kunne bli norsk i juridisk forstand etter bare to til tre �r - det var ikke engang n�dvendig � sende en s�knad. 1917 ble pass- og visumstvangen for innvandrere gjeninnf�rt p� grunn av den utbredte spionfrykten under f�rste verdenskrig.
Opphevelsen av passtvangen i 1860 var ikke noe kontroversielt, skriver historiker Jan Eivind Myhre. Lovkommisjonen uttalte i 1859 at Norge burde oppmuntre forbindelser med fremmede. Passtvang og grensekontroll ble sett p� som noe anakronistisk, noe som tilh�rte despotiske regimer. Folk hadde rett til � flytte p� seg n�r de hadde behov for det. Kommunikasjon var et utvetydig gode, enten det skjedde i form av varer, ideer eller mennesker. Flytting var godt for �konomien, men ogs� godt for folks mentale tilstand, ble det argumentert.
Hvorfor denne �penheten?
Denne liberaliteten var en europeisk str�mning. Mellom 1857 og 1863 vedtok de fleste stater i det vestlige og sentrale Europa lignende bestemmelser.
�penheten skyldes ikke bare utviklingsoptimismen. 1800-tallet var prega av demokratiske revolusjoner som satte fri migrasjon p� dagsorden. Den franske revolusjonskommiteen av 1793 hadde faktisk invitert alle mennesker som �nsket � flykte fra tyranni, til � finne ly i den franske republikk.
En tenkte ogs� annerledes om identitetssp�rsm�l. En vanlig oppfatning idag g�r ut p� at identitet g�r i arv: En blir f�dt som nordmenn eller tysker. F�r i tida var identitet knyttet til bostedet: Innvandrere som har bodd i Norge en stund, var i de flestes �yne nordmenn. Ogs� i Grunnloven sto det skrevet at det var bosted og ikke f�dested som bestemte hvor en h�rte hjemme og hvilke rettigheter en har.
"� gj�re adgangen til retten til statsborgerskap s� lett som mulig"
Mot slutten av �rhundret kom disse liberale holdningene sterkere og sterkere under press. Men det skyldtes if�lge Jan Eivind Myhre ikke nasjonalistiske str�mninger som vant terreng i Europa. Det kom flere og flere meldinger om at utlendinger kj�pte opp norske fiskev�r, gruver og st�rre eiendommer. Norges f�rste Lov om statsborgerrett av 1888 framst�r heller som en tidlig konsesjonslov, skriver Myre: Den delen av loven (�9) som handlet om at bare norske statsborgere kunne erverve norsk eiendom ble betraktet som den viktigste.
Riktignok m�tte innvandrere fra �ret 1888 s�ke om norsk statsborgerskap. Likevel tok myndighetene det ikke alltid s� n�ye og framhevet at det er "lovens forutsetning � gj�re adgangen til retten (til statsborgerskap) s� lett som mulig".
Et viktig unntak som m� nevnes er kvenene i Nordnorge som ble utsatt for en hardhendt fornorskningspolitikk. De ble sett p� som mulige representanter for finskhetsbevegelsen og unders�tter av tsaren i Russland og dermed som en sikkerhetspolitisk trussel.
"Kriminelle svenskere", kapitalismen og strengere innvandringspolitikk
Utviklingen mot en strengere innvandringspolitikk kan knyttes til utvklingen av en kapitalistisk �konomi som er preget av l�nnsarbeidere. Det kom ikke lenger bare fagfolk til Norge, men mer og mer eiendomsl�se arbeidsfolk fra landdistriktene og arbeidsfolk fra utlandet. Mange steder ble det kamp om arbeidet. Her utgjorde innvandrete arbeidss�kere en trussel. Frustrasjonen rettet seg spesielt mot unge svenske menn som str�mmet i tusentall over deler av landet og underb�d de lokale arbeiderne p� l�nna.
Denne utviklingen munnet ut i Norges f�rste Fremmedlov i nyere tid. Fra 1901 m�tte alle utlendinger skaffe seg en oppholdsbok hos Politiet. Hvis innvandreren ikke kunne bevise at han kan fors�rge seg selv, kunne han utvises. Meningen var � verne arbeidsmarkedet ved � kontrollere innvandringen. En �nsket - som Myhre skriver - "� holde ute vagabonder og dagdrivere, kriminelle og drikkfeldige som man mente stadig str�mmet over grensen fra Sverige".
Men fortsatt var passplikten ikke innf�rt og det var lett og bli norsk statsborger.
"1900-tallet skulle komme til � by p� en annen historie", avslutter Myhre.
Lorenz Khazaleh, 23.11. 2003
:MENY:
Startside
Tekster om innvandring og flerkulturelt samfunn
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
Fremmedlover gjennom tidene (I l�pet av de siste 400 �rene var det satt f� sperrer for innvandring, riktignok var enkelte grupper utestengt, men stort sett kunne hvem som ville bosette seg i landet - Foredrag av Espen Storli p� Arkivenes dag 09.11.2002, riksarkivet.no)
Lovgivning og utvisningspraksis (Resultatet av norsk fremmedpolitikk fra 1901-1927 var i hovedsak utvisninger av fattigfolk fra Norges n�romr�der, s�rlig Sverige - Hovedoppgave i historie, h�sten 2000 av Sander Tufte, iss.uio.no)
Norge: Svenskenes Amerika (For svenskene var Norge en gang et slags �reserve-Amerika�. P� 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h�yere l�nninger - Apollon 4/2002, Universitetet i Oslo)
Anmeldelse av Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie 1-3 ( I Bergen var f.eks. 2-3000 av totalt 7000 innbyggere av tysk opprinnelse tidlig p� 1300-tallet. I nyere moderne tid, ca. 1500-1700, var innslaget av innvandrere i viktige n�ringer som bergverk, fisk og trelast betydelig - Fedrelandsvennen, 28.9.03)
Slapp av, vi vender oss til dem (I �rhundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter � legge merke til forskjellene - Ny Tid, 30.8.03)
Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 �r siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innf�dte. Det vakte mindre oppsikt den gang enn det ville ha gjort idag - egen tekst, 9.7.03)