- Individer blir kokt bort i systemet

P� arket foran meg st�r det mange telefonnumre og navn p� institusjoner og saksbehandlere. �nsker en informasjon blir en sendt fra hit til dit. Ingen har oversikt over emnet, for hver yrkesgruppe er det andre som er ansvarlige og jeg fikk motstridende opplysninger. Om det finnes brosjyrer? Nei.

For ett �r siden satte en studentgruppe ved Universitet i Oslo i gang en unders�kelse som skulle kartlegge hvordan situasjonen for innvandrere og flyktninger med utenlandsk utdannelse ser ut. Som tittel for rapporten valgte de: �Den byr�kratiske labyrint�. Godkjenningen, konkluderer de, er komplisert prosess som avhenger mye av skj�nn og tilfeldigheter og tar altfor lang tid. 58% av s�knader bruker mer enn seks m�neder behandlingstid, 23% to �r og mer. �Kandidaten blir kokt bort i systemet, fordi man ikke fokuserer p� individet�, sa en ansatt ved Yrkespr�vingsprosjektet. Alle akt�rene studentene har v�rt i kontakt med er enige i at saksgangen b�r forenkles.

Den formelle saksgangen er slik: Kandidaten henvender seg f�rst til fagoppl�ringskontoret i sitt fylke, som st�r fritt til � innhente r�d fra det fagspesifike oppl�ringsr�det. Videre sender fagoppl�ringsr�det vurderingen til Statens utdanningskontor som har myndighet til � fatte det endelige vedtak. Men unders�kelsen viste at det finnes mange avvik i saksgangen.

Som tiltak foresl�r studentgruppa f�rre ledd i saksgangen, dvs kutte ut Statens utdanningskontor som ivaretar kun en formell rolle som vedtaksmyndighet og ikke sitter med fagkompetanse innen de aktuelle fagene. En skal tro mer p� s�kerens egenerkl�ringer, gjennnomf�re en yrkespr�ving og et komprimert innf�ringskurs som alternativ til VKII og gi ut en kvalitetsh�ndbok til de ulike instansene. Hver kandidat b�r f� oppnevnt en veileder og f� tilgang til informasjon via brosjyrer og internett (les et sammendrag av rapporten her i pdf- format).

Yrkespr�vingen er allerede blitt gjennomf�rt i noen fylker. Den best�r av et personintervju, et fagintervju og en praktisk yrkestest ( se noen konkrete eksempler). Jeg pr�vde � finne ut om Rogaland er blant de utvalgte fylkene. Den f�rste saksbehandleren p� Statens utdanningskontor i Rogaland kunne ikke gi et svar, en annen i seksjonen for fagoppl�ring i Fylkeskommunen ikke heller. Til slutt ble jeg satt over til en person som sa at Rogaland er med. S�knadene kan sendes til henne, skjemaet ligger p� nettet. Hun som jeg ikke vet namnet p�, ikke avdelingen hennes i fylkeskommunen heller fordi jeg mistet oversikta, anbefalte � sende alle s�knader om vurdering av utenlandsk utdanning til Samordna opptak p� Blindern. For sikkerhetens skyld spurte hun en kollega, ja, det stemmer, sa han. Jeg sjekker informasjonen hos Samordna opptak. Der sa de at kun er ansvarlige for � vurderere om s�keren har studiekompetanse, ikke yrkeskompetanse.

Jeg er s� klok som f�r og vet bare ett: Gangen gjennom den byr�kratiske labyrint m� begynnes p� nytt. Hver gang.

utskriftsversjon

skriv kommentar / gjestebok


OPPDATERING: Godkjenner utdanning uten eksamenspapirer (Snart skal flyktninger med h�yere utdannelse fra hjemlandet ogs� kunne f� godkjent grad i Norge, selv om de mangler eksamenspapirer - Aftenposten, 29.8.04)