"Sirkelen"
Evigheten skuer ut av dine �yne
og betrakter seg selv der jeg sitter
og betrakter deg med min evighet.
N�r du gr�ter faller jeg i dine t�rers refleksjon,
n�r jeg gr�ter faller du i mine t�rer.
Hun som har ventet bak mine nerver,
som elsket meg i mine dr�mmer,
stillheten som omsv�pet alle mine hjerteslag,
lengselen i speilet,
pusten mot min panne.
I v�r sirkel smelter fortiden og fremtiden sammen,
og n�r illusjonen kolliderer med virkeligheten
legger vi oss ned under konstantl�shetens pust.
Jeg ser horisonten danne barn som danser
rundt ditt smil.
Vi har begge g�tt v�re taushetsmil.
Av aske dannes jord, av skjebnens b�nd en mor,
av dr�per dannes havet, av tomme ark et ord.
Av dette ord skapes v�re lepper,
to halve m�ner
som sammen blir en sol. |
