Sorraiaponnien har en mankeh�yde p� mellom 124 og 134 cm. Den er enten blakk i ulike nyanser med �l og sebrastriper p� bena, eller den kan v�re gr�skimmel. Hodet er stort med konveks neseprofil, lange �rer, store �yne og sm�, lavt plasserte nesebor.
Halsen er relativt lang, manken er h�y og ryggen rett. Rasen har ganske lange, rette og solide bein og velproposjonerte hover. Som sine primitive forfedre er dette en uvanlig t�ff og hardf�r ponni, den t�ler b�de kulde og hete og kan trives p� d�rlig beite og skrinn foring.
Sorraiaponnien kommer fra de vestlige delene av Spania og fra omr�dene nord for Lisboa i Portugal. Gjennom begge disse omr�dene renner elven som har gitt rasen sitt navn. Antagelig nedstammer rasen fra b�de den asiatiske villhesten og tarpanen som den likner sv�rt p�. Sorraiaen lever fortsatt i vill tilstand, men senere tiders milj�forandringer har f�tt antallet til � minke betraktelig, og n� er disse villhestene utrydningstruet. Rasen er direkte opphav til b�de Andalusieren og Lusitanoen og mange andre raser b�de i Europa og Amerika nedstammer direkte eller indirekte fra Sorraiaponnien.
Enkelte temmer fortsatt ville sorraiaponnier og bruker dem som ride- eller kl�vhester. Sorraiaens hardf�rhet, n�ysomhet og arbeidsvilje gjorde at den en gang var sv�rt h�yt verdsatt som arbeidshest. Gamle dokumenter indikerer at rasen ble inf�rt i Amerika av de spanske conquistadorene, og DNA analyser av den amerikanske mustangen har vist at de to rasene har en del indentisk arvemateriale.
