Shetlandsponien kom antagelig til Shetland fra Skandinavia, kanskje for s� lenge som 10 000 �r siden, f�r isbreene

hadde trukket seg tilbake. Rasen har forblitt uendret bortsett fra en krysning med den n� utd�dde Lofothesten, som kom til Shetland med norske landn�msfolk for omkring 1000 �r siden. Shetlandsponnien hadde nesten ingen betydning utenfor Shetlands�yene f�r p� 1800 - tallet, da et stort antall ble importert til Skottland og England. Her ble Shetlandsponnien brukt som trekkhest i gruvene.

Shetlandsponnien er sv�rt hardf�r. Den beveger seg i rask, fri gange med rette bevegelser b�de foran og bak, og p� grunn av sin bakgrunn fra ulendt, steinete terreng, har den karakteristiske l�ft i kne- og haseledd. Gjennomsnittlig mankeh�yde er ca 100 cm. I forhold til st�rrelsen er den sterkest av alle hesteraser. Den klarer nemlig � trekke dobbelt av sin egen vekt, noe som er mer enn de fleste tyngre hester makter.

Den har et lite hode, med konkav profil, store �yne og sm� �rer. Ryggen er kort med uvanlig muskelsatte ledd, og ender i et bredt, kraftig kryss. Bena er korte og st�r bredt fra hverandre. De har store, godt markerte ledd, og sterke, flate knokler. H�vene er runde og seige, med hardt horn. H�rlaget forandrer seg etter �rstidene. Det er kort og glatt om sommeren, men om vinteren gror det ut en tykk, stri pels.

Dette er en sv�rt allsidig rase, som kan brukes b�de som ridehest, kl�vhest og til kj�ring. Det er heller ikke uvanlig � se den i aksjon p� sirkus.