Shagya araberen ser ut som en stor, litt grovere araber. Mankeh�yden ligger p� mellom 155 - 165 cm for hingster, og noe mindre for hopper.

Shagya - araberens silhuett likner sv�rt p� silhuetten hos en renraset araber. Stort sett er imidlertid shagya - araberen litt st�rre og kraftigere. Hodet skal v�re uttrykksfullt, med konkav profil, avsmalnende og liten mule, og spesielt tynn hud. �ynene er store og uttrykksfulle. Som renrasede arabere har shagya - araberen 17 ribbein, 5 lendevirvler og 16 halevirvler, i motsetning til andre hesteraser som har 18 ribbein, 6 lendevirvler og 18

halevirvler. Dette er den viktigste grunnen til den h�ye haleansetningen og den spesielle rygglinjen. Frem til sammenbruddet tidlig p� 1900 - tallet dominerte det vidstrakte �steriksk - ungarske keiserd�mme hesteavlen i Europa. P� slutten av 1800 - tallet hadde det en hestepopulasjon p� i overkant av to millioner og noen av de st�rste stutteriene i verden. Ungarns eldste stutteri, Mes�heyges, ble grunnlagt i 1785, og i 1789 ble stutteriet i Babolna opprettet. Ungarn er ber�mt for sine fremst�ende araberhester, og Babolna er senteret for denne avlen.

Etter 1816 konsentrerte Babolna - stutteriet seg om oppdrett av renrasede "�rkenarabere" og om araberblandinger, som ble kalt arabisk rase. Arabisk rase var avkommet etter renrasede arabere krysset med med hopper av sv�rt orientalsk utseende som f�rte linjer av spansk og ungarsk blod og engelsk fullblod. Denne politikken frembrakte shagya - araberen som n� blir avlet i Sentral- og �st - Europa s� vel som i Ungarn. Rasen ble grunnlagt p� araberhingsten Shagya, som var stor til araber � v�re, med en mankeh�yde p�152 cm.

For � tilf�re rasen friskt blod, bruker man fullblodshingster. Dette gj�res bare i hver fjerde generasjon, slik at rasen ikke skal miste sin karakter. Metoden kalles Babolna - prinsippet, og har v�rt i bruk siden ca 1840.

Shagya - araberen er en fremavlet brukshest. Den oppfyller alle krav til en moderne ridehest, og er ideel b�de for dressur, sprang, feltritt og kj�ring. Den er sv�rt lik araberen i sin v�rem�te, og har f�tt alle araberens kvaliteter.

denne artikkelen er skrevet av ida
Hosted by www.Geocities.ws

1