|
Saddlebreed, som opprinnelig ble kalt Kentucky saddler, ble utviklet i de amerikanske s�rsatene i det nittende �rhundre. Den var b�de praktisk og sv�rt elegant og fungerte b�de som ride- og kj�rehest.
Saddlebred minner mye om hackneyen n�r det gjelder kroppens utseende, men denne rasen er mer tilpasset ridnig. Ribbeina er spesielt godt hvelvet, og profilen er elegant. Hodet er sv�rt edelt - �ynene sitter langt fra hverandre, �rene er sm� og livlige, mulen er velformet og neseborene store og �pne. Halsen er lang og hvelvet og reiser seg fra den h�ye manken p� en m�te som gir hesten uvanlig h�y hodef�ring. Dette er ett av rasens s�rtrekk. Manken er ren, velmarkert og h�yere enn hos en ren kj�rehest. Ryggen er p�fallende kort og sterk. Bakparten er godt muskelsatt ned mot hasene for � gi gangartene den n�dvendige utstr�lingen. Krysset skal v�re rett med h�yt ansatt hale. For � fremheve ganglaget f�r h�vene som regel vokse seg unaturlig lange, samtidig som de blir besl�tt med tunge sko. Koden er lang og hellende, g hesten f�les komfortabel, fj�rende og usedvanlig myk � ri p�.
Det finnes overraskende mange godkjente farger. Brun og fuchs er de vanligste, men svart, skimmel og isabella finnes ogs�. H�rlaget er uvanlig silkemykt og fint. Det finnes b�de tregjengere og femgjengere. En tregjenget saddlebred har skritt, trav galopp. Hver gangart utf�res med h�ye knel�ft og langsomme, samlede bevegelser. Femgjengeren har i tillegg gangartene "slow gait", en firetaktig spankulerende gange, og den raske i�yenfallene "rack", som er en h�y firetaktig bevegelse uten spor av passgang. Saddlebred utviklet seg fra den kanadiske pacer og narragansettpaceren (arbeidshesten til plantasjeeierne p� Rhode Island), to naturlige passgjengere. Det er herfra den har arvet det spesielle ganglaget. Blod fra morganhesten og engelsk fullblod ble ogs� blandet inn for � frembringe en s�rpreget og imponerende hest. Herfra har rasen arvet gnisten, farten og skj�nnheten. Den moderne saddlebred, som er enten en tre- eller femgjenger, blir generelt betraktet som en f�rteklasses, showhest p� samme m�te som den engelske hackneyen. Den blir fremdeles vist for vogn, og med h�vene normalt besk�ret blir den brukt som hobby- og turhest. Den kan godt benyttes som b�de kveghest, spranghest og |
| denne artikkelen er skrevet av ida |
![]() |