Hodet er relativt kort og bredt med rett neseprofil, bred panne, og store, klare �yne. Hodet er ansatt p� halsen i en 45 graders vinkel. Ganasjen b�r ikke v�re for kraftig, men den �verste delen av kjevebena st�r godt fra hverandre for ikke � hemme pusten. Halsen er gjerne ganske lang og bevegelig. En hvelvet hals er ikke �nskelig. Manken er velmarkert, ryggen er kort og rett, og ender opp i

et muskul�st og velavrundet kryss. Bena er solide, med gode muskler og brede, velformede ledd. Den amerikanske Quarterhesten er den f�rste helamerikanske rasen. Den ble avlet som en s�regen type i Virginia og Seabord Settlements sv�rt tidlig i det syttende �rhundre. Den f�rste import av betydning av engelske hester til Virginia fant sted i 1611, lenge f�r fullblodshesten ble utviklet i England. Det m� derfor ha v�rt hester med bakgrunn i orientalsk og spansk blod. Gjennom krysning med de dyrene av spansk opprinnelse som allerede fantes i Amerika ble grunnlaget lagt for quarterhesten. Den utviklet seg raskt til en kompakt hest med kraftig muskelsatt bakpart.

Nybyggerne brukte denne hesten til g�rdsarbeid, som kveghest, i t�mmerskogen, foran lette vogner og under sal. De sportselskende engelske nybyggerne brukte den ogs� til veddel�p over distanser p� en kvart engelsk mil - derav navnet quarterhorse.

I vesten skaffet rasen seg ry som den perfekte kveghest. I dag kommer den til sinn rett som turhest, i tradisjonelle rodeokonkurranser, til westernridning, polo og jakt.