Hodet er langt, med en rett eller konveks neseprofil. Rasen har store, vennlige �yne, relativt sm� �rer, og velmarkerte nesebor. Halsen er vanligvis h�yt ansatt, middels lang, og relativt kraftig.

Manen skal v�re silkeaktig og hverken hale eller man skal klippes eller nappes p� en lipizzaner. Manken er ikke spesielt markert, men den er bred og muskul�s. Ryggen er lang og noe svai, og krysset er kort og bredt. Bringen er bred og muskul�s. Bena er sterke og harde, og har velformede ledd. Hovene er som regel av god kvalitet. Lipizzaneren er en fortreffelig dressur- og kj�rehest. Rasen har aldri utmerket seg som spranghest, men den har de fysiske forutsetningene for sprang. Rasen har utmerket seg som feltritthest, da rasens utholdenhet og gode dressuregenskaper bedre kan utnyttes. Lipizzaneren har et behagelig temperament og passer derfor bra som l�rehest.

Lipizzanerhesten er den eldste rendyrkede hesterasen i Europa. Lipizzanerens forfar var berberhesten, som ble brakt til Spania fra Nordafrika via Gibraltar omkring �r 800 e. kr.

I 1589 betrodde keiser Ferdinand den 1. sin s�nn erkehertug Charles den 2., oppgaven � grunnlegge et stutteri som kunne levere de fineste hester til det �sterrikske hoffet. Hans valg falt p� en forfallen landsby n�r Trieste - Lipic, eller Lipizza. Grunnlaget for et stutteri ble skapt med omhyggelig arbeid. Avlen begynte med noen f� utvalgte Karst - hester, samt 24 hopper og 9 hingster importert fra Spania. Ytterligere investeringer i Spania og en god ledelse �kte beholdningen av hester, og Lipizzastutteriet blomstret.

F�rste verdenskrig brakte imidlertid en ende p� stutteriet da det kom innunder italiensk territorium. Bruddet med monarkiet i Habsburg bet�d en oppdeling av keiserens beholdning av vakre hvite hester - bare 97 hester forble i territoriet til den nye �sterrikske Republikk. Stutteriet ble deretter flyttet til et renessanseslott n�r Piber i det s�rlige �sterrike.

Ved starten p� andre verdenskrig ble stutteriet i Piber overtatt av den tyske h�r, som brukte hestene til milit�r transport i fjellene. Stutteriet ble befridd i mai 1945, og man samlet igjen lipizzanerhestene her. Den dag i dag er stutteriet i Piber i daglig drift, og det er det eneste statseide stutteri i �sterrike.