Det er bredt over pannen, kort mellom �ye og mule, har gode, vide nesebor og et vennlig uttrykk. Rasen blir ikke h�yere enn 145 cm i mankeh�yde.

F� raser har et s� stort spekter av farger som highlandponnien. Man finner b�de gr�blakke, musegr�, gule, gylne, kremfargede og r�de, skimler, m�rkebrune, mellombrune og svarte varianter. De fleste har �l, og noen har sebrastriper p� bena. Morelle, den f�rste registrerte avlshingsten p� atholstutteriet i 1853, var svartbotet, en farge som ikke lenger godtas.

Den moderne highlandponnien er blitt utviklet som et resultat av en rekke innkryssninger, selv om den er sv�rt gammel i sin opprinnelse. Det var ponnier i det nordlige Skottland og p� de skotske �yene etter istiden, og rasen likner forbl�ffende p� dyrene som ble avbildet for 15 - 20 000 �r siden p� huleveggene i Lascaux i Frankrike.

Rundt 1535 ga Ludvig den 12. av Frankrike hester til James den 5. av Skottland. Disse hestene - en slags percheron - ble brukt til � forbedre de innf�dte dyrene, p� samme m�te som spanske hester i det syttende og attende �rhundre. Hertugen av Athol, den fremste av de gamle Highlandoppdretterne, krysset inn orientalske hester i det sekstende �rhundre, og araberblod ble krysset inn p� 1800 - tallet.

Den sterke higlandponnien var Skottlands opprinnelige allroundhest og den er fremdeles sv�rt allsidig. Den er en f�rsteklasses rideponni, sterk og sikker p� foten under de mest forr�derske forhold. Hundrevis blir brukt til turridning med turister - en skotsk oppfinnelse. De g�r for vogn i skogbruket, b�rer kl�vkurver og er sterke nok til � b�re vilt p� opp til 125 kg hjem fra jakt.