Ryggen er kort og rett, hos enkelte individer kan den v�re noe konkav. Kroppen er kompakt med stor brystdybde. Krysset er godt avrundet med en h�yt ansatt hale som b�res h�yt. Lemmene m� v�re korte med sterke og lavt ansatte haser. I hvile st�r hackneyen med fast og jevn oppstilling med rette forbein og bakbeina bakover for � dekke mest mulig mark. Det er viktig at skrittet er livlig og energisk, noe som vitner om god muskulatur og energi. Travet skal preges av h�ye knel�ft, v�re jevn, flytende og med store steg.

Hackneyhesten er i gjennomsnitt 150 - 158 cm h�y, mens hackneyponnien ikke overskrider 140 cm. Fargene varierer som regel mellom brun, svartbrun og fuchs. Det er vanlig med hvite tegn.

B�de hackneyhesten og hackneyponnien har sitt grunnlag i engelske travere i det attende og nittende �rhundre. Ponnien har ogs� p�virkning fra fellponnien gjennom Wilsons ponnier som ble avlet av Christopher Wilson fra Cumbria. Disse var av rasene norfolktraver og yorkshiretraver, som begge hadde felles stamfar i Original Shales, en hest som ble f�dt i 1755 under en "hackney" traverhoppe etter Blaze. (Blaze var for �vrig i slekt med Messenger som var stamfar til den amerikanske traveren).

Med sine h�ye knel�ft er hackneyen uten tvil en av verdens flotteste kj�rehester. I dag er den for det meste � se i showringen, men den har ogs� alt det mot og de evner som trengs for � kunne hevde seg i ordin�re kj�rekonkurranser. De f�rste traverne, som rasen er grunnlagt p� var kjente for sin fart og sin utholdenhet under sal og foran vogn.