 |
|
Galopphester har v�rt en popul�r hobby helt siden mennesket temmet hesten, og er i dag en blomstrende n�ringsvei.
Sporten fikk sin opprinnelse i storbrittania i det 17.�rhundret, samtidig med utvikling av fullblodshesten.
I storbritannia er det blitt arrangert former for galoppl�p helt siden romertiden, men det var ikke f�r (1660-88), da kong Charles satt p� tronen, at galoppsporten begynnte � gj�re store framskritt. Tidligere ble l�pene holdt mellom to hester, men kongen fikk flere til � delta ved � utlove premier. Kongen var p� denne tiden b�de arrang�r og deltaker i l�pene, som p� denne tiden ble arrangert over tre eller fire heat op 6400 m. Etterhvert som fullblodshesten ble mer utviklet, steg interessen for l�pene. |
 |
|
I 1750 ble det gjort nok et positivt framskritt: Jockey foreningen ble stiftet i Newmarket.
Opprinnelig skulle foreningen styre l�psaktivitetene ved sitt eget galoppsenter, men over tid spredde kontrollen seg til alle banene i Sotrbritannia.
I USA kom utviklingen i gang p� grunn av quarterhesten. Kolonister i de �stlige statene arrangerte l�p gjennom byer, vanligvis over 400m. De f�rste fullblodshestene ble importert fra storbritannia i 1700. Og p� slutten av det |
|
18.�rhundre ble det arrangert galopp l�p over lengre distanser.
En amerikansk Jockey, Willie Sims, innf�rte den moderne krokryggende ridestilen med korte stigb�yler i 1895.
I dag er galoppl�p en internasjonal sport. Konkurranser arrangeres over hele verden. Hester har bevist at de er like gode over hinder som p� flat mark, men selv om steeplechase og terrengl�p er sv�rt popul�rt, vil den type l�p aldri f� s� mange tilhengere verden over som galoppl�p. Det skyldes at disse sportstypene ikke har en hel avlsindustri i ryggen. Mange terrengl�pshester er valakker, og , fordi hestene deltar i l�p i h�yere alder(10-11�r), har selv de de mest vellykkede hoppene kortere avlskarriere enn sine galopps�stre. |
 |