Mankeh�yden for denne rasen ligger mellom 137 og 147 cm. Dette er et ganske misvisende m�l, da fjordhesten har en sv�rt lav og lite markert manke. En fjordhest som har en mankeh�yde p� 140 cm, kan derfor ha en kropp p� st�rrelse med en annen hest med mankeh�yde p� 150 cm, men med en velutviklet manke. P� grunn av mankeh�yden blir fjordingen ogs� ofte regnet som ponni. Dette er ikke riktig, da den av type skal regnes som en lett kaldblodshest.

Fargen er noe av det mest s�regne for rasen. Alle fjordinger er nemlig blakke i forskjellige nyanser. Nidere skal fjordingen ha st�man og �l. Hvite avtegn er ikke �nskelig, og hingster som gir avkom med slike avtegn blir derfor oftest tatt ut av avl. Hodet er relativt lite, med rett neseprofil. �ynene er vennlige og oppmerksomme, �rene er relativt sm�, og panneluggen er som regel sv�rt fyldig. Halsen er bred, kraftig og ganske kort. Manken er lav og rund. Ryggen er noe konkav, den skal v�re middels lang, godt muskelsatt og ende i et muskul�st kryss av middels lengde. Beina er t�rre, med velmarkerte ledd, lange underarmer og velmarkerte sener. Hovene er som regel sterke.

Fjordhesten kommer opprinnelig fra Norge, men den drettes opp i hele Skandinavia, med unntak av Island.

Under folkevandringstiden vandret G�ter og Svear til Europa og Skandinavia. Disse hadde med seg den s�kalte ariske hesten, som trivdes godt i Norden, og la grunnlaget for en egen rase. Denne rasen var utholdende og n�ysom, og ble sv�rt popul�r. Etter hvert gjennomgikk rasen gradvise forandringer, og grener av slekten utviklet seg til den norske fjordingen.

Den dag i dag er dette en hest som har mange forskjellige bruksomr�der. Selv om hester av denne rasen ofte har sterk egenvilje, er den vennlig, og har et jevnt temperament Den brukes b�de i skogbruk- og jordbruk, som kj�rehest, rideskolehest, dressur og sprang.

<---tilbake
:hesten p� bildet, Gina.
denne artikkelen er skrevet av ida.
[email protected]
Hosted by www.Geocities.ws

1