 |
|
Feltritt er den st�rste utfordringen for hest og rytter. For � delta kreves allsidighet, mot, dyktighet og god form. Feltritt har opprinnelse i milit�ret. Det var europeiske kavalerioffiserer som begynnte med en konkurranse som ligner sv�rt mye p� dagens feltritt. Det er tre faser i sporten: En dressur pr�ve hvor det skal vises at hesten er lydig, et terrengritt hvor hestens hurtighet, utholdenhet og sprangevne blir satt p� pr�ve, og tilslutt en sprangkonkurranse hvor det skal vises at hestens fremdeles er uskadd og i god form etter det krevende terrengrittet.
|
 |
|
Feltritt blir stadig mer popul�rt, og det finnes mange mennesker som deltar aktivt p� forskjellige niv�. Det h�yeste niv�et er tredagers feltritt. F�rste dag arrangeres dressurkonkurransen, neste dag feltritt, og siste dag sprangstevne. Feltritt kan kalles rytterens femkamp. Mange rideklubber holde endagsfeltritt, hvor alle �velsene utf�res p� samme dag. Vanlige hesteeiere og andre tilskuere ved store konkurranser som f.eks Badmington og Burghley, blir ofte forbl�ffet av feltrittekvipasjenes mot og dyktighet. P� toppniv�et m� rytterene og hestene deres fullf�re en Steeplechase(fase B) og to faser med vei og stier(A og C) f�r de f�r ri den fjerde fasen(D)- terrengrittsbanen-i utholdenhetspr�ven. Terrengrittsbanen er osm regel 6,5-7 km lang. Ved banebygging nyttes naturlige hindre som f.eks hekker, gr�fter, steingjerder, bratte bakker og voller. Hindrene skal aldri overstige 130 cm. F�r et tredagers feltritt begynner, unders�kes hestene av flere veterin�rer. I utholdenhetspr�ven er det en 10 minutters pause mellom slutten av fase C og begynnelsen av fase D(terrengrittsbanen), hvor veterin�rene sjekker hestens helse nok en gang. P� den siste konkurransedagen er det enda en veterin�r inspeksjon f�r sprangdelen. Veterin�rene stryker hestene som ikk er i god nok form. I sprangridningen, i motsetning til vanlige sprangkonkurranser, f�r ekvipasjene straffepoeng i stedet for feilpoeng. Etter at alle de tre fasene er gjennomf�rt, enten det er tre-dagers eller en-dags feltritt, vinner den rytteren som har minst straffepoeng.
|