Lydigihets- og holdningstrening av hesten kalles dressur.

I dressur l�rer hesten � f�re seg p� best mulig m�te, og � utf�re sine natulige bevegelser etter rytterens kommando.
Selvsagt f�r alle ridehester grunnleggende oppl�ring eller skolering slik at de blir lydige, f�yelige og en glede � ri p�.
Alle nybegynnere som rir volter og serpetiner p� rideskolen, holder egentlig p� med grunnleggende dressur.
P� de lavere dressurniv� finnes det mange konkurransedeltagere, men etterhvert som treningen blir mer krevende, minsker deltakerantallet.

Dressur p� h�yeste niv� viser en ekvipasje i fullkommen harmoni, som utstr�ler selvtillit, smidighet og eleganse. Hos en topprytter i aksjon vil du knapt merke at han gir tegn, men hesten utf�rer de vanskelige �velsene tilsynelatende enkelt. Det ligger �revis av hard trening bak for � oppnp� dette. Dressur har r�tter flere �rhundrer tilbake.

Den greske kavalerioffiseren Xenophon skrev om trening av hester ca.400 f.kr., og har hatt stor innflytelse p� ryttere og trenere. Han understrekte at hestene skulle adlyde hvert minste tegn og utf�re ordre lett og lekende. For � oppn� dette m� hest og rytter kjenne hverandre, noe som tar lang tid.

Den f�rste Rideskolen ble grunnlagt i renessansen(1532 i Napoli). Der ble hester l�rt opp til � utf�re vanskelige �velser. Det skjedde f� forandringer p� dette omr�det f�r 1735, da Den Spanske Rideskole i Wien �pnet. Moderne dressurtrening bygger p� den ber�mte rideskolens prinsipper.

Dressurkonkurranser best�r av et fastsatt program- en serie som bel�nnes av en poengskala som g�r fra 0 til 10. I tillegg vurderes rytterens holdning og sits, i tillegg til hestens gangarter og oppf�rsel.
Dressur har v�rt en olympisk gren siden 1912.

Hosted by www.Geocities.ws

1