Rasens opprinnelige navn er Gudbrandsdalshest, da rasen kan f�res tilbake til Gudbrandsdalen. Tofte G�rd har hatt stor betydning for d�lehestens historie. Denne g�rden ble omtalt s� tidlig som p� Harald H�rfagres tid. B�ndene hadde skyssplikt, dvs de skulle bes�rge skyss til kongen dersom han trengte � ferdes noe sted. Derfor var det n�dvendig med mange hester p� g�rden.
Den planmessige avlen av d�lehesten begynte imidlertid ikke f�r ca 1850.
Omkring 1872 skilte man rasen i to typer, en tyngre og en lettere. Det ble bestemt at man skulle innf�re to klasser p� utstillinger, en klasse for st�rre bruks- og kj�rehester og en klasse for lettere kj�re- og ridehester. Dette var medvirkende �rsak til at eiere av den lettere d�lehesten samlet seg og dannet Det Norske Travselskap i 1875. Den norske traveren, kaldblodstraveren kan f�res tilbake til d�lehesten. Denne rasen fikk sin stambok i 1901, og i 1947 fikk kaldblodstraveren sitt n�v�rende navn.
D�lehesten er mellom 145 og 155 i mankeh�yde, og veier oftest mellom 540 og 630 kg. Fargene er brun, m�rkbrun og svart. Hodet har en rett profil. �rene er ganske lange, �ynene er middelsstore og panneluggen er oftest fyldig. Halsen er relativt kort og muskul�s, nakken er tydelig og manken velmarkert. Ryggen er relativt lang og rett, med et bredt, muskul�st kryss. Bena er korte og kraftige, godt muskelsatte med sterke hover. D�lehesten har ogs� kraftig man og hovskjegg.
Dette er en sterk og sv�rt utholdende rase. Ganglaget er godt b�de i skritt og trav. D�lehesten har som regel et meget godt lynne. Den er lett � temme, l�renem og arbeidsvillig. I tidligere tider ble rasen mye brukt b�de som trekkhest og i skogsarbeid. Traveren er i dag den mest utbredte gren av rasen, og blant verdens raskeste kaldblodstravere.
