|
Denne ponnien kommer oprinnelig fra Dartmoor i Sydvestengland. Her har det v�rt ponnier i uminnelige tider. Den f�rste beskrivelsen man har funnet av rasen er fra 1012, i et testamente.
I middelalderen var Darmoor kongelig jaktomr�de, men b�ndene fikk la hestene sine g� der og beite mot en liten sum penger. Slik fungerer det ogs� i dag i dette omr�det.
Dartmoorponnien likner Exmoorponnien p� flere m�ter. Sansynligvis er de i slekt med hverandre ogs�, men exmoorponnien har levd mer eller mindre isolert, mens Dartmoorponnien stadig har f�tt tilf�rt nytt blod, og derfor f�tt bevegelser og utseende som likner mer p� ridehesten;
Hodet skal v�re lite,med sm� �rer og med et v�kent blikk. Halsen skal v�re middellang og f�r ikke v�re tykk. Hingstene skal ha litt "hingstenakke". Bogen skal v�re godt liggende,ryggen middellang,og krysset skal v�re godt muskelsatt. Dartmoorponnien skal ha god dybde og bredde,som vil gi god plass til hjerte og lunger. Beina skal v�re sterke og t�rre,med korte,flate piper,store,flate framkn�r,gode haser og gode h�ver. Beina skal v�re sterke og t�rre,med korte,flate piper,store,flate framkn�r,gode haser og gode h�ver. Bevegelsen skal v�re lav,lett og veivinnende,uten overdrivelse. Dartmoorponnien skal v�re bygget som en rideponni for barn og ha godt skjelett og god ponnitype. Den skal ha gode bein og godt fotfeste. Alle farger er tillatt, unntatt flekkete og prikkete. Hvite avtegn p� hode og bein er tillatt, men de skal v�re s� sm� som mulig. Rasen kan v�re opptil 127 cm i stangm�l
I dag er Dartmoorponnien fremgangsrik innenfor mange forskjellige grener, alt fra kj�ring til sprang, gymkhana og utstilling. Utenfor konkuransebanen egner den seg godt til ridnign i terenget. Dartmoorponniens viktigste egenskap er det spesielt gode temperamentet,som gj�r den til en ideell "f�rsteponni"for barn.
|
