Connemaraen stammer opprinnelig fra Irland, hvor den tidligere fantes i vill tilstand i fjellene p� den irske vestkysten. Det fortelles at Connemaraen senere ble krysset med sm� spanske hester som ble reddet fra skip som gikk p� grunn uten for vestkysten av I Irland i 1568. Disse spanske hestene levde i Irland i �rhundrer. P� 1700-tallet ble det blandet inn b�de fullblod og araber. P� begynnelsen av 1900-tallet var rasen truet av tilfeldig avl, og man dannet derfor "Connemara Pony Breeders Society som skulle beskytte rasens renhet.
Den connemaraen vi kjenner til i dag, har en mankeh�yde p� mellom 132 - 142 cm. Fargen, som opprinnelig var blakk med flekker og �l langs ryggraden, er n� brun, m�rkebrun eller gr�. Hodet er v�kent og holdes oppe av en middels lang hals som hviler p� sterke skuldre. Den lange, kompakte kroppen har kraftig, skr�nende bakpart. Bena er relativt korte, med velutviklet benstamme og harde h�ver.
Dette er en utmerket allroundponny. Den er hardf�r og n�ysom, og klarer seg i hardt klima. Connemaraen er en utmerket barneponny, men den er ogs� stor nok til at mange voksne kan ri den. Den har et naturlig sprangtalent, og kan ofte konkurrere med store hester. Fordi den ofte har et sv�rt godt gemytt, er den et vanlig syn p� rideskoler. Blir den krysset med fullblod, er sjansen stor for � f� et bra resultat som kan hevde seg p� konkurransebanen.
