Hester er i sitt rette element n�r de f�r g� i flokk med artefrender og ete gress. N�r vi s� tar hesten inn, legger p� den sal og stiger opp for � ri den, tvinger vi p� en m�te hesten til � ta del i noe som den egentlig ikke er skapt til.

Har du tenkt p� at det kanskje ikke alltid fortoner seg like lystig for hesten � ha deg p� ryggen? Du synes kanskje du har det riktig festlig selv, og kan ikke dr�mme om ikke hesten synes det samme. S� lenge hesten er frisk og utstyret i orden, er det vel ikke noe i veien for at den skal kunne nyte en ridetime med deg?...
Sikkert ikke, men det er visse vilk�r som er avgj�rende for hvorvidt ridetimen blir en forn�yelse eller en plagsom aff�re for hesten. Da er det ganske nyttig � pr�ve � sette seg inn i hestens situasjon for � forst� den bedre.

N�r vi stiger til hesten blir vi et �fremmedelement� p� ryggen til hesten. Det blir omtrent som n�r vi b�rer ryggsekk, og alle vet vel hvor ubehagelig det er � b�re en ryggsekk som henger skjevt eller som dunker opp og ned mot ryggen n�r vi g�r!

Like ubehagelig er det for hesten � b�re en rytter som sitter skjevt, er i ubalanse, eller ikke er i stand til � f�lge med i dens naturlige bevegelser. Det er ikke noe problem for den stor og sterkt hest b�re vekten av en rytter, men det er et problem for hesten � balansere seg med rytter p� ryggen.

En hest som er i ubalanse, klarer ikke � utf�re noe som helst riktig. Den bruker mye krefter p� � holde seg p� beina, og vegrer seg mot � utf�re selv de enkleste oppgaver. Hesten vil aldri klare � balansere seg med rytter hvis rytteren er i ubalanse. Utgangspunktet for all ridning er derfor en rytter som er avslappet, rolig, og som sitter i balanse p� hesteryggen. Det stiller krav til oss som ryttere at vi m� f�lge hestens bevegelser uten � forstyrre hestens balanse. Likedan m� vi l�re hesten � fange opp hvilken vei den skal g� ved � flytte v�rt eget balansepunkt. Vi skal alts� f�lge hesten, og l�re hesten � f�lge oss, og derved skape et samspill mellom hverandres balansepunkter.

N�r rytteren sitter i ro og er i balanse, oppfatter hesten dette som �bel�nning�. Det � klappe hesten n�r den har v�rt flink, beh�ver ikke alltid v�re den viktigste m�ten � bel�nne hesten p�. � gj�re det s� behagelig for hesten som mulig ved � sitte stille, er en type ros som alle hester forst�r meget godt. N�r vi slutter � klemme med sjenklene, slutter � dra den i munnen og samtidig sitter stille, synes hestene det er ganske behagelig � b�re oss, og de vil foretrekke denne situasjonen fremfor den motsatte. For hesten synes det er tilsvarende ubehagelig hver gang vi innvirker med t�yler, sjenkler, sporer og pisk.

Det beste bel�nningen en ridehest kan f�, er en rytter som sitter i ro og er i balanse, f�rst da kan hesten balansere seg selv og ta rytteren med i sine bevegelser.

Tips til balansetrening;
- La noen longere deg! Ta av stigb�ylene, knytt opp t�ylene, og konsentrer deg kun om � f�lge hestens bevegelser med setet ditt
- Ha h�lene i stigb�ylen mens noen longere deg.
- Legg tre-fire bommer p� en sirkelvolte og ri over dem, eventuelt la deg longere p� bommene. Bytt p� � ri med lett sete, og � sitte ned over bommene. (husk: ved longering m� man skifte h�nd ofte, og longere hesten like mye p� begge sider)
- Ri uten stigb�yler, eller ri bar bak (minst en gang i
- Longer hesten mens du balanserer p� en liggende t�nne (ikke st�ende)

<--tilbake
Hosted by www.Geocities.ws

1