Londonbrev | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Brev:
15
Emne: Man tager... Dato: 16 Januar 1999 23:13
| ||||
|
Det kjem ulike dagar.
Dagar med sjukdom, dagar med nerver for den PCen som kanskje var stolen og alt arbeidet som kunne g�tt tapt med han. Dagar som er fulle av eit overskot fr� mystiske kjelder, dagar da sjukdom liksom ikkje kan hindre deg (og PC-forsvinninga er oppklart, s� filmmanuset til Ingebj�rg er sikkert.). Den dagen ein m� feire at huepina er mindre med � leggje beina oppe i vasken og huet nede i badekaret, til kroppen blir overmanna av det overstadig komiske i stillinga og liksom ikkje kan slutte � le av sj�lve fornemmelsen. Fr� den dagen kjem denne suppa. Oppskrifta er kanskje ikkje fullstendig, s� litt fantasering er ikkje ulovleg.
Man tager:
Dessutan treng du ei kj�kkenmaskin. Mi er oppkalt etter Kalmar-dronninga Margrethe, men det vart litt for majestetisk for kj�kkenet, s� vi m�tte leggje til "tante". Effektiv dame. Hakk buljongterningen, lauken og persillerota i ei lokal Margrete, og sl� opp p� "Jordens Liv", det store diktet om skapelsen. (Tante var litt for effektiv for meg, s� lauken og persillerota vart litt meir finkorna enn planlagt. Det skal vera litt grovt.) Sl� oppi noko lime-jus, 4spsk+/-, samt krydder som pepper, persille, merian, litt rosmarin. Bland godt og start h�gtlesing av "Abiriel! �nd!..." T�rk laukt�rene og smelt litt sm�r i ei gryte. Steik laukblandinga, r�r litt s� buljongen ikkje legg seg ved i botnen. Sennepsfr� i retten skal hjelpe mot luft i magen. N�r det har stekt litt, har du i eit par krus vatten og skrur ned plata. Improviser ein liten dansesekvens mellom kj�kkeninventaret, alt etter plass og f�reforhold. Hakk opp gulerota og potetene, og kok det til det er m�rt. Dermed har du litt meir til til � la deg overfalle av r�rsler, og fortsetje med Wergelandlesinga:
"Snart denne unge klode vil juble Men pass p� s� det ikkje er eit anna lokk som brister, s� dei solstr�lene som "ned har steget i den rike muld, og stiger opp igjen i gr�nne planter" (i dette tilfelle i gr�nnsaker), ikkje hamnar p� komfyren under dansen. For av ein eller annan grunn er kj�kkenet det mest inspirerande rommet � danse i i eit hus, kanskje det kjennest at det er laga for kreativitet. Under ei slik utfalding av kreative evner, veit du i alle fall at det har vori ein dag av dei mystisk overskotsprega... Kva gjer det vel at det s� kjem andre dagar, n�r ein har brukt fullt ut det denne dagen gav? --
|
||||