INNHOLD
Teoretisk fundament
Skolenivå:
Årshjul for Gimse u.
FAU‘s årshjul
Mobbeplan
Trivselsregler ved skolen
Rutiner mellom skole og hjem
Ansvarsgrupper
Trinn- og klassenivå:
Innlæring av sosiale ferdigheter.
Klassens trivselsregler
Miljøpris for det mest ryddige klasserommet
Elevnivå:
Regelmessige elevsamtaler
Kontraktsarbeid
Loggskriving
Evaluering av sosial læreplan
Etter hvert som vi gjør oss noen erfaringer med denne planen, vil det sikkert nok bli en del endringer. Det blir viktig at disse skrives ned og levers til ledelsen, slik at planen tjener sitt formål. Vi evaluerer planen i slutten av hvert skoleår.
TEORETISK FUNDAMENT
Skolens sosiale læreplan skal brukes aktivt i skolehverdagen, både av elever og ansatte.
I læreplanverket for den 10-årige grunnskolen finner vi en rekke sosiale målsettinger uten at det finnes retningslinjer for hvordan disse målene skal nås. Verdier og normer som formidles i skolen er ikke alltid uttrykt klart verken i planlegging eller pedagogisk praksis hos lærerne. Det blir derfor viktig for skolen å utvikle en felles policy og felles forventninger til barn og unges sosiale kompetanse.
Sosial kompetanse kan defineres slik: "Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes" (Nordahl, 2001). Sosial kompetanse kan dermed tolkes som en viktig "inngangsbillett" til ulike sosiale situasjoner.
Sosial læring er ikke et nytt tema i skolen. Voksnes holdninger og sosiale verdier formidles gjennom måten voksne forholder seg til barn og unge på, enten dette skjer bevisst eller ubevisst. Det er derfor ikke tilstrekkelig at skolens forvaltning av dette læringsområdet ligger implisitt i skolens virksomhet. Dette er et læringsområdet hvor skolen bør være tydelig, informativ og systematisk i sin formidling av hva en forventer av ungdommene i ulike situasjoner. Vi bør heller ikke glemme at hjemmet er skolens viktigste samarbeidspartner i arbeidet knyttet til ungdommenes sosiale utvikling.
Forskning om barn og unges læring og utvikling har vist at sosiale ferdigheter læres etter de samme prinsippene som andre ferdighetsområder, for eksempel innenfor skolefag og fysisk aktivitet. Det er påvist en sterk sammenhengen mellom sosial kompetanse og skolefaglig kompetanse, både gjennom nasjonal og internasjonal forskning utført av blant annet Ogden (1995), Lindberg (1998), Gresham & Elliott (1990). Det er derfor viktig å øke elevenes sosiale ferdigheter så tidlig som mulig, for på den måten å øke sannsynligheten for reduksjon av problematferd og øking av skolefaglig kompetanse.
Skolens ledelse bør være sterkt involvert og ta ansvar i planleggingen og gjennomføringen av denne type arbeid. På den måten kan dette læringsområdet bli hele skolens ansvar. Hele skolen bør være involvert, og skolens ledelse bør både faglig og praktisk legge forholdene til rette for at læring av sosial kompetanse skal bli en del av de daglige pedagogiske aktivitetene ved skolen. Dette fellesansvaret i skolen er særlig vesentlig fordi sosial kompetanse ikke bør være et eget fag eller stå på timeplanen. Det vil kunne føre til at arbeidet med elevenes sosiale utvikling vil bli vektlagt en eller to timer i uka, og at det er læreren i dette faget som har ansvaret. Det vil ikke være tilstrekkelig for å utvikle prososial atferd hos ungdommene.
Dette er et felles ansvar:
Arbeidet med sosial kompetanse bør være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, mobbing, etnisk diskriminering og annen problematferd. Skolen må arbeide frem en tydelig og forpliktende verdimessig og holdningsmessig plattform for skolens personale og elevgruppen. Denne plattformen profileres tydelig både i forhold til elever og foreldre.
Gimse ungdomsskole sin plattform er:
Gimse ungdomsskole skal være en god skole for alle!
ÅRSHJUL VED GIMSE UNGDOMSSKOLE
August: Ut på tur! Skogdag for hele skolen.
25.08: MOT: utdeling av skoledagbøker på alle trinn.
September: Leirskole for 9. trinnet.
Ut på tur!
16.09 og 18.09: MOT: besøk på 8. trinnet (foresatte på kvelden).
24.09 og 25.09: MOT: besøk på 10. trinnet.
29.09: MOT: felles frokost for alle i c-bygget. (9.00-12.00)
18.09: Fellessamling 6. timen
23.09: Idrettsdag
Oktober: 01.10: Individuell opplæringsplan for elever på 8. trinnet skal være ferdig.
09.10: Fellessamling.
FN-Dagen: Klassene markerer denne dagen på sin måte.
Ut på tur!
13.-18: Aksjonsuka mot narkotika.
16.10: Helsesøster og lege på besøk hos 10. trinnet.
13.10 og 17.10: MOT: besøk på 8. trinnet.
27.10, 28.10, og 29.10: MOT: besøk på 9. trinnet.
November: 20.11: Helsesøster og lege på besøk hos 9. trinnet.
Grunnskolens uke: Læringsmiljø og mobbing "ingen utenfor".
Mobbeundersøkelsen.
Ut på tur!
Desember: Juleavslutning for alle klasser (hvert trinn arrangerer).
Ut på tur!
01.12: MOT: besøk på 9. trinnet.
01.12: Halvårsrapporter skal være ferdig.
03.12: MOT: besøk på 8. trinnet.
15.12: MOT: besøk på 10. trinnet.
Januar: Heimkunnskap: Lage mat og invitere eldre, barnehager, m.m (9. trinnet)
Ut på tur!
Februar: 1. februar: Søknadsfrist, særskilt inntak til videregående skole.
Volleyballturnering.
Ut på tur!
Mars: 1. mars: Søknadsfrist, ordinært inntak til videregående skole.
Skidag.
Ut på tur!
MOT: besøk på 9. trinnet (kveldstid). Foresatte og elever.
08.03, 10.03, 11.03, 15.03, og 17.03. (ca. kl. 19. –22.00).
April: "Verdens bokdag"!
Ut på tur!
19.04 og 23.04: MOT: besøk på 8. trinnet.
MOT: besøk på 10. trinnet: 14. og 15. april
Mai: Ut på tur!
MOT: besøk på 9. trinnet: 12. og 13. mai.
01.05: Enkelvedtak og individuelle opplæringsplaner for neste skoleår skal være ferdig.
Juni: 01.06: Halvårsrapporter skal være ferdig.
Siste skoledag: Stafett og fotballkamp.
Klassene bestemmer selv hvilken dag de vil ut på tur (en fin mulighet til å bli kjent i lokalmiljøet, bedrifter eks. Buen, Frivillighetssentralen, Zesam, Trønderbladet, barnehager, Haugen gård osv osv).
Andre tilbud gjennom året:
FAU‘S ÅRSHJUL
November: bidragsytere til grunnskolens uke.
Desember: juleball for hele skolen.
Juni: arrangere avslutningsfest for 10. klassene.
MOBBEPLANEN
Hva er mobbing?
Mobbing kan defineres som: " En person er mobbet eller plaget når hun eller han, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer" (Olweus, 20020).
Det kan være:
• erting, fleiping og latterliggjøring.
• utfrysing, isolering og baksnakking.
• trakassering og ubehagelige kommentarar.
• fysiske overgrep som slåing, sparking og lugging.
Mobbinga skjer både i friminuttene og i timene. Skjult mobbing som blikk og kroppsholdning er ofte vanskelig å oppdage.
Målsettinger:
god dokumentasjon og best mulig samarbeid med foresatte.
TILTAKSPLAN MOT MOBBING:
SAGT OM MOBBING:
Kilde: "Mobbing i skolen" av Erling Roland og Grete Sørensen Vaaland.
HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID
TRIVSELSREGLER FOR GIMSE UNGDOMSSKOLE
Skolen er vår arbeidsplass, og alle parter må derfor forsøke å skape best mulig trivsel. Det er viktig at vi er hjelpsomme mot alle på skolen, og at vi tar hensyn til hverandre i lek og arbeid.
Mobbing og plaging av medelever er strengt forbudt.!
Møt fram til alle timer i rett tid.
Vær ikke bort uten gyldig grunn.
Ingen forlater skolens område i skoletida uten tillatelse fra lærer.
Av hensyn til helse og trivsel henger vi yttertøy på gangen.
Alle skal ha god orden.
Ta derfor vare på skolesakene dine.
Ta også ansvar for å rydde og holde god orden i klasserommet og på skoleområdet.
Ingen forlater skolens område i skoletida uten tillatelse fra lærer.
Ja til et rusfritt skolemiljø.
Bruk og oppbevaring av tobakk og andre rusmidler er derfor forbudt.
Snøball skal bare kastes på blink slik at ingen utsettes for fare.
Mobiltelefonen slås av og legges vekk i timene.
Arrangementer i skolens regi må godkjennes av rektor.
Elevene skal også rette seg etter beskjeder fra personalet ved barneskolen, C-bygget og Melhushallen
Konsekvenser ved brudd på ordensreglementet:
Tiltak ved alvorlig brudd på trivselsreglene:
Ved gjentatte eller alvorlige brudd på trivselsreglene kan eleven bortvises fra undervisningen i opp til tre dager.
Bare rektor eller den som fungerer i rektor fravær gjør vedtak om bortvisning. Før vedtak fattes skal rektor søke råd hos elevens lærer.
Elevenes/foresattes rettigheter:
Før det blir fattet vedtak om refsing, blant annet bortvisning, skal eleven ha fått anledning til å forklare seg for den som har fattet avgjørelsen. Bortvisning for en til tre dager er å betrakte som et enkeltvedtak etter § 2 i forvaltningsloven og kan påklages til statens utdanningskontor etter Opplæringslovens § 15-2. Både eleven og foresatte har rett til å uttale seg før vedtak fattes. Plikt til å forelegge saken for foresatte gjelder ikke når eleven har fylt 15 år.
Elever og foresatte kan gjøres økonomisk ansvarlig for skader.
RUTINER HJEM-SKOLE
I hver klasse er det to foreldrekontakter. Det er foreldremøter og elevkonferanser, både i høstsemesteret og i vårsemester. Ellers er det kontakt med hjemmet etter behov. Foresatte blir ellers invitert på ulike tilstelninger hvor elevene blant annet viser fram produkter fra blant annet prosjektarbeid.
ANSVARSGRUPPER
Skolen danner en ansvarsgruppe rundt elever som trenger ekstra tett oppfølging over korte eller lengre perioder. Det er en tverretatlig gruppe, hvor sammensetningen er avhengig av hvilke deler av hjelpeapparatet som vil være relevant å ha med, i de ulike sakene. Foresatte deltar i disse gruppene.
Både helsesøster, ppt, barnevern, psykiatritjenesten og BUP er nyttige samarbeidspartnere i ulike sammenhenger.
TRINN OG KLASSENIVÅ
INNLÆRING AV SOSIALE FERDIGHETER.
Ferdighet: Samarbeid.
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
Ferdighet: Empati (evne til å se hvordan andre mennesker har det)
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
Ferdighet: Ansvar:
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
- utvikle selvstendighet og vise initiativ
Ferdighet: Selvutvikling
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
Ferdighet: Selvkontroll
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
Ferdighet: Likeverd
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
Ferdighet: Humor og glede
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
- være spontan på en positiv måte, la seg rive med
Ferdighet: Problemløsning
Viktige prinsipper under denne ferdigheten er:
For å lykkes i dette arbeidet er det viktig at alle stiller seg bak en slik plan, både av ansatte og elever. Det er viktig at denne planen ikke blir satt i en hylle, men at den blir brukt både i klassene og i personalet. Videre fordrer det et godt samarbeid med hjemmene. Samarbeid med andre kommunale instanser er også en viktig del av dette arbeidet.
KLASSENS TRIVSELSREGLER
Hver klasse skal lage sine egne trivselsregler.
MILJØPRIS FOR DET MEST RYDDIGE KLASSEROMMET!
Renholderne deler ut en miljøpris for det mest ryddige klasserommet to ganger i semesteret.
ELEVNIVÅ
REGELMESSIGE ELEVSAMTALER
Klassestyrer bør ha to elevsamtaler i året, hvor skolens og klassens trivselsregler blir tatt opp til diskusjon. Dette er også et naturlig tema på foreldrekonferansene.
KONTRAKTSARBEID
En del elever kan tjene på at lærere inngår skriftlige kontrakter med dem. Dette kan ha positiv effekt både på faglig og sosial utvikling. Kontraktene kan blant annet inneholde tema som omhandler endring av atferd, orden, sosiale relasjoner, faglig utvikling osv. Få konkrete punkter og korte avtaler (en uke) kan være en fordel. Avtalene må være enkle å evaluere.
LOGGSKRIVING
En gang i månen bør elevene skrive logg om klassemiljøet og skolemiljøet. Klassestyrer tar inn loggene. Her kan nevnes forholdet elvene har til andre elever, lærere, ting som har blitt eller skulle ha blitt gjort eller sagt osv. Eventuelt avtaler/kontrakter som eleven har inngått med sin klassestyrer kan også være med i loggen.