| Utviklingen av flyvende sopelimer |
| Ingen hittil kjent trylleformel gj�r det mulig for trollmenn � fly uten hjelpemidler. De f� animagere som forvandler seg til vingevesner, kan nok briske seg med denne evnen, men de er sjeldne. En heks eller trollmann som plutselig merker at hun er han er blitt forvandlet til en flaggermus kan nok ta til vingene, men da slike samtidig f�r flaggermushjerne, er de garantert ikke f�r kommet i luften, f�r de har glemt hva de skulle. Levitasjon er vanlig nok, men v�re forfedre ville ikke n�ye seg med � sveve halvannen meter over bakken. De ville noe mer. De ville fly som fugler, bare uten bryet � f� huden full av fj�r. I v�re dager er vi s� vant til at hvert trollmannshjem i Storbritannia eier minst en flyvende sopelime, at vi sjelden tar oss tid til � reflektere over hvorfor. Hvorfor skulle denne ydmyke bruksgjenstandene, lime, bli trollmannsverdenens eneste lovlige transportmiddel? Hvorfor valgte ikke vi i Vesten det flyvende teppet, som v�re br�dre i �sten setter s� h�yt? Hvorfor valgte vi ikke � utvikle flyvende t�nner, flyvende lenestoler, flyvende badekar - hvorfor sopelimer? Hekser og trollmenn var selvsagt klar over at dersom deres gompe-naboer fikk vite full beskjed om deres evner, ville de pr�ve � utnytte dem, derfor og derfor viste magisamfunnet diskresjon lenge f�r de internasjonale stattuene for hemmelighold ble vedtatt. Om de skulle oppbevare noe fly-hjelpemidel i huset, m�tte det n�dvendigvis v�re diskret, noe som var lett � skjule. Til dette form�let var sopelimen ideel: Den krevde ingen forklaring eller unnskyldning dersom en gomp skulle snuble over den, den var enkel � lytte, og den var billig. Ikke desto mindre hadde de f�rste limene som ble forhekset til flybruk, klare ulemper. Opptegnelser viser at Europas hekser og trollmenn brukte flyvende sopelimer s� tidlig som 962 e.Kr. Et tysk illuminert manuskript fra denne tida viser tre heksemestre som g�r ned av limene sine, og anskitene r�per tydelig ubehag. Guthrie Lochrin, en skotsk trollmann, nevner i et skrift fra 1107 sin "Flisfylte bak og flammende hemoroider" etter en kort limetur fra Montrose til Abroath. En middelaldersk lime som er utstilt p� Rumpeldunk-museet i Londongir oss en forklaring p� Lochrins ubehag. Den har et tykt, knoret skaft av ulakkert ask-tre, med hasselkvister surret fast om den ene enden, og er selvsagt enten komfortabel eller aerodynamisk. Trylleformlene denne er innsatt med er like primitive: Alt den kan gj�re er � bevege seg framover i ett tempo, l�fte seg, senke seg og stoppe. Ettersom hver trollmannsfamilie i de tider lagde sine egne sopelimer, ble det selvsagt enorm variasjon i hastighet, komfort og man�veringsevne. Men p� 1100-tallet hadde magisamfunnet l�rt � bytte disse med eliksirene naboen hans var flinkere � lage. Etterhvert som limene ble mer komfortable, kom de gradvis i bruk ogs� til forn�yelsesflyging, og ikke bare et transportmiddel fra A-B. Skrevet av: Cho Grang, Smygard. |